Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Skal prestene begynne å rappe?

Bakgrunn og prosess

For ca 10 år siden kom Ungdommens kirkemøte med innspill på eksisterende liturgi og med et ønske om endringer. Dette gikk blant annet på ønske om større fleksibilitet og mindre regelstyring av gudstjenesten, samt mulighet for at flere kunne delta. Dette gjorde at Kirkerådet satte ned arbeidsgrupper som skulle utarbeide forslag til ny liturgi. I perioden fram til nå har blant annet Helleland menighet prøvd ut ny dåpsliturgi. Prøveperiodene har vart noen år. Disse har så blitt evaluert av Kirkerådet og Kirkemøtet, og ramme for ny liturgi foreligger nå. Nå ligger ballen hos de lokale menighetsråd som skal utarbeide lokale liturgiordninger for den enkelte menighet. Vi har tatt en prat med Martin Kolstad, sokneprest for Eigerøy og Helleland, for å høre om arbeidet med ny liturgi.

 

Hva blir nytt og annerledes?

- Menighetene skal nå selv utforme liturgien for gudstjenesten i sin kirke. Vi vil få se lokale ordninger og variasjoner, samtidig som Kirkemøtet har gitt noen faste rammer. Men mulighetene til variasjon er større enn tidligere. Menighetsrådene arbeider med saken, menighetsmøte skal uttale seg, før dette sendes inn til biskopen som skal godkjenne de lokale liturgiene.

Mens Martin forklarer om arbeidet med ny liturgi, bruker han ordet ”stedegengjøring”.

NY LITURGI: Georg Reistad, Fred Lyder Klungland, Kåre Erling Mjølhus og Martin Kolstad studerer fors

NY LITURGI: Georg Reistad, Fred Lyder Klungland, Kåre Erling Mjølhus og Martin Kolstad studerer forslag til hvordan gudstjenestene kan bli i framtiden.

 

Hvorfor er det nødvendig å forandre liturgi og ”Fadervår”?

- Dette handler mest om språkdrakt og uttrykksform som treffer vår tid. Vi forandrer ikke Guds Ord. Men ordninger og språk kan forandres. Menigheten kan selv velge hvilken form for ”Fadervår” de vil bruke. Den nye formen starter med ”Vår Far”. Dette blir på samme måte som når man oversetter Bibelen. Språket forandrer seg og hvis ikke Bibelen blir oversatt på nytt etter en del år, vil språket etter hvert bli en mer og mer gammelmodig og til slutt bli vanskelig å forstå.

 

Hvem bestemmer hvordan en gudstjeneste skal bli?

- Kirkemøtet har bestemt hovedstrukturen og lagt rammene for gudstjenesten. Så er det opp til menighetsrådet og presten å velge hvordan den konkrete gudstjeneste skal være.

Martin understreker at gudstjenesten ikke bare er prestens ansvar, men også menighetens. Den nye liturgien legger opp til at andre enn presten i langt større grad enn før kan delta.

- For eksempel kan andre ansatte eller frivillige lese tekster og be bønner under dåp og nattverd. Det er allerede mulighet for det nå. Men vi vil se enda mer av dette i årene framover.

 

Betyr det at vi også vil se mer av liv & glede i gudstjenestene?

- Mer liv og glede kommer nok ikke automatisk med ny liturgi, sier Martin med et smil. – Jeg tror nok at liv og glede kommer når flere involveres som deltakere i selve gudstjenesten.

Og når jeg spør om vi kan forvente oss store forandringer på sang- og musikkfronten, så svarer Martin at mulighetene nå er større for å velge andre sanger enn de som står i salmebøkene. Det er også mulig å bruke ulike typer instrumenter til å akkompagnere allsangen. Her må menighetene selv bestemme hva de ønsker.

 

Men du og de andre prestene blir vel neppe så moderne at dere begynner å rappe på talerstolen?

- Vel… faktisk så er det utarbeidet en egen ”rappevariant” til Trosbekjennelsen, kan Martin avsløre. Men om han, Georg, Fred Lyder eller Kåre kommer til å bruke den, det får man vite om man dukker opp på noen gudstjenester framover.

 

Når menighetene nå utarbeider ny liturgi – hvordan blir det for eksempel med messing fra prestene og dette med å reise seg og sette seg på de riktige stedene i gudstjenesten?

- Når det gjelder messingen, at presten ”synger” bønnene, så kan menighetsrådet uttale seg om de ønsker dette eller ikke. Selv kommer jeg nok i begrenset grad til å messe. Når det gjelder dette med å stå og sitte under salmene og tekstlesingen, så vil det trolig bli noen endringer her også. Men dette er fortsatt åpent. Så moralen er – se på klokkeren. Gjør det samme som han eller henne!

 

Den nye liturgien åpner opp for større involvering av frivillige. Hva med barna?

- Barn kan også brukes som ”medliturg”. En medliturg er en som har oppgaver i gudstjenesten foruten presten. Barna kan for eksempel være tekstlesere, samle inn kollekt, formulere og lese opp bønner, slik man gjør det på skolegudstjenester. Under dåpen kan større søsken lese bibeltekster eller ha praktiske oppgaver som å slå i vann og tørke av hodet til babyen.