Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Hvordan kan den nye gudstjenesten se ut?

Av Arne Espeland

Hvorfor gudstjeneste?

Arbeidet har bidratt til å forstå at gudstjenesten er en naturlig del av livet med SAMLING, ORDET og UTSENDELSE. Gjennom disse elementene tar vi et lite stopp i livet, setter oss ned og blir sendt ut til tjeneste for Gud og menneskene vi møter. Det store ønsket er at gudstjenesten bidrar til dette og setter oss i bevegelse. Gjør oss i stand til å leve ut troen i hverdagen.

På denne bakgrunn er det viktig å gå gjennom dagens gudstjeneste og stille kritiske spørsmål knyttet til om gudstjenesten oppleves som et slikt “stoppested på veien” for oss som lever i 2012. Samtidig er ikke kirka noen døgnflue. Endringene tar vare på de gode gamle leddene og er gjenkjennbare.

Familiegudstjeneste på Eigerøy. Martin Kolstad deler ut 4-årsbok.

Familiegudstjeneste på Eigerøy. Martin Kolstad deler ut 4-årsbok.
FOTO: Svein A.Hansen

 

Noen mulige forslag til endringer

I arbeidet har vi gått gjennom alle delene av gudstjenesten. Her er noen eksempler på mulighetene som den enkelte menighet må ta stilling til:

Medliturger

På gudstjenesten er det bare en liturg. I tillegg regnes alle som bidrar på gudstjenesten som medliturger. Det er et mål at flest mulig blir aktivt involvert i gudstjenesten. Her der det mulig å involvere alle aldersgrupper, kanskje spesielt barn og unge kan få bidra på en meningsfull måte.

Før og etter

Før gudstjenesten starter blir det informert om dagens gudstjeneste, alle roer seg ned og klokkene ringer 3 slag. Etter gudstjenesten kommer kunngjøringer og beskjed om at gudstjenesten nå er ferdig.

Tekstlesing

Når evangeliet skal leses, er det åpning for at liturg tar med seg Bibelen ned i kirka samtidig som alle synger en strofe mange ganger. Det kan også være en medliturg som bærer et lys. Så leses dagens tekst. Bibelen bringes tilbake til alteret samtidig som et vers synges flere ganger. Hensikten er å synliggjøre at “Ordet er midt i blant oss”.

Forbønn

Forbønnen kan gjøres ved at flere med medliturger ber hver sin bønn og tenner lys i lysgloben.

Nattverd

For å synliggjøre at nattverden er et måltid, er det mulig å ha et element når nattverden starter som innebærer å hente brød og vin og “dekke bordet”. Tanken er at det dermed blir lettere å forstå at det ER et måltid vi feirer.

Som nå må menighetene også ta stilling til om nattverden skal gjøres i form av kneling ved alteret og utdeling av vin i beger eller om brødet bare skal dyppes i vinen (“intinksjon”) eller kanskje ha begge former samtidig.

 

Stedegengjøring

Reformen er basert på at den enkelte menighet lager et forslag som er tilpasset stedet. Noen steder er det naturlig å ha store prosesjoner og at de som er involvert har kapper. Et mer høykirkelig preg. På Eigerøy har vi tradisjonelt hatt inngangsprosesjon ved dåp og konfirmasjon, noe vi sannsynligvis kommer til å fortsette med og har ikke et typisk høykirkelig preg. Det er også viktig i et slikt arbeid å bidra til at menigheten kjenner igjen elementene og har et eierforhold til det som foregår. I denne sammenheng er det utfordrende for statskirkemenigheter at forholdsvis få deltar hyppig på gudstjenestene. Det er mange passive medlemmer, neste hele det norske folk.

 

Prosess

I løpet av året vil menigheten prøve ut elementer for å se hvordan det fungere. På gudstjenesten 3.juni vil det bli en generalprøve på hele forslaget og før første søndag i advent 2012 skal forslaget innføres.

Det er likevel viktig å påpeke at vi ikke er i mål. Det vil alltid være behov for justeringer og endringer. Menigheten er her avgjørende, at gudstjenesten faktisk blir et samlingssted om ordet som bidrar til at vi sendes ut til tjeneste!

 

En drøm

En drøm i denne sammenhengen er at alle som kommer til gudstjeneste kunne oppleve at de bidrog som del av fellesskapet og kunne gå ut i hverdagen etterpå til tjeneste for sine medmennesker. Tenk om gudstjeneste også kunne bli et sted for utveksling og diskusjon. At også talen til presten kunne være gjenstand for spørsmål og refleksjon? Det er nemlig slik at presten ikke kan tro for andre enn seg selv. Alle må gjøre budskapet til sitt eget og anvende det i eget liv. Og da er spørsmål og refleksjon helt avgjørende!