Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Påsken - jakten på originalversjonen

Av Håvard Kleppe

Ulike kalendere

Den som vil få oversikt over påskefeiring i ulike kulturer, må først og fremst forholde seg til de ulike trosretninger og kalendere: jøder og samaritanere har samme kalender, men fastsetter høytidene ulikt. Vestlige kirkesamfunn følger gregoriansk kalender, mens de fleste østlige kirker følger den julianske. Av den grunn kan vi feire påske på minst fire ulike datoer i år.

 

Jødisk påske 

Utgangen (Exodus) av Egypt, fra slaveri til frihet, er i fokus i den jødiske og samaritanske påsken.  Navnet på høytiden er ”Pessach”, som betyr ”forbigang”. Etter den tiende landeplagen, de førstefødtes død, var farao villig til å la slavefolket fare. Påskelammet var slaktet, og der påskelammets blod var smurt på dørkarmene, passerte dødsengelen. Folket var rede til å dra i all hast, med sko på og med stav i hånd. Først etter at de hadde passert Sivsjøen, hvor Herren reddet dem gjennom vannet, lå slaveriets tid bak dem og en strevsom ørkenvandring tok til med det lovede land som mål. For jødenes er påsken en høytid som forener dem som familier og folk. Påskefortellingen, Haggada, er en pedagogisk tilrettelagt reise sammen med Moses og folket, hvor påskemåltidets retter, fortellinger og sanger, lar deltakerne smake og minnes forfedrenes historie og Guds inngripen i deres livssituasjon: ”Det var ikke bare våre forfedre som Herren forløste. Han forløste også oss, sammen med dem” og ”i hver generasjon må hver enkelt føle det som om han personlig har kommet ut av Egypt.” For jøder i utlendighet, blir påskefortellingen avsluttet med ordene:” Neste år i Jerusalem.” Ordene peker også fram mot en åndelig forløsning knyttet til den lovede Messias og Jerusalem.

 

Smertens høytid

For mange jøder, spesielt i Øst-Europa, ble påsken en tid med smerte og forfølgelse. Usyret brød er en viktig ingrediens i høytiden; derav kjenner vi også den jødiske påske som ”de usyrede brøds høytid”. De tynne, kjekslignede brødene, matza, har mørke flekker etter stekingen. Konspirasjonsteorien som nøret opp under pogromene (ødeleggelser av jødisk liv og eiendom), var at jødene hvert år drepte et kristent barn og blandet blodet i brøddeigen. Derav fikk brødene de mørke flekkene. Tusener av jøder ble drept i disse mørke og skamfulle hendelsene.


Usyret brød, Matza, på påskebordet


Løftenes høytid

Messianske (Jesustroende) jøder feirer den tradisjonelle jødiske påsken, men for dem er også håpet om Messias blitt til virkelighet gjennom Jeshua, Jesus. Påskeliturgien, Seder, blir da også beriket ved at Jeshua er deres påskelam;   

        ”Han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.”  
        
(Jesaja 53,5)

I Israel er den messianske bevegelsen i sterk vekst, og den er organisert i større og mindre grupper som i stor grad fungerer som selvstendige menigheter.

 


Bord dekket til tradisjonelt påskemåltid

Påske i Jerusalem

Palmesøndag pleier ca. 30.000 lokale kristne og pilegrimer fra hele verden å følge den tradisjonelle Jesu rute fra Oljeberget, over Kedrondalen og inn i  Jerusalem.  

Skjærtorsdag er det naturlig å gå opp til Sionfjellet, til Øvresalen, stedet hvor tradisjonen sier at Jesus feiret det jødiske påskemåltidet med sine disipler. Etter måltidet, sent på kvelden, følger disiplene sin mester til Getsemane hagen. Der tar mørket overhånd, og forræderen Judas leder tempelvakten til hagen for å pågripe sin mester.

Langfredag følger mange korsvandringen langs Via Dolorosa, smertens vei, gjennom de trange gatene i Gamlebyen. Via Dolorosa har 14 stasjoner, fra Jesus blir dømt til døden til han blir gravlagt.

Påskemorgen. Gravkirken, hvor både Golgata og Jesu grav, markerer sentrum for feiringen av Jesu oppstandelse på påskemorgen. Her er det katolske, armenske, ortodokse og koptiske som er i flertall. Protestantiske kristne søker gjerne til Hagegraven, hvor den tomme graven gir en mer visuell opplevelse av hva som møtte kvinnene ved graven.

 

Vår påske

Protestantiske kirker har i nyere tid vært fattige på påsketradisjoner. Tradisjonene, som var ment å visualisere påskedramaet i Jerusalem, er nok temmelig fjernt fra de fleste nordmenns bevissthet. I urkirken var det vanlig å ha dåp før lyset brøt fram på påskemorgenen. Skikken bar med seg et viktig element fra Exodus-historien: Slik som israelittene begynte et liv i frihet etter at de hadde passert vannet i Sivsjøen, ble også dåpens vann begynnelsen på et nytt liv:

”For i dåpen ble dere begravet med ham,

og i den ble dere også reist opp med ham,

ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.” (Kol. 2,12)

Tradisjonen bar med seg forventningen til livet i Kristus. Vi får håpe at mange får kose seg med eggekoking, Kvikk Lunch og turer i fjellet denne påsken. Samtidig får vi håpe at dramaet i originalversjonen får forsterke trosdimensjonen, slik at vi ikke behøver dra utenlands for å oppleve kirkens største høytid. God påske!


Påskemåltidet    ca. 1520, by Giampietrino