Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Bot & bedring, eller beding?

Svein Anton Hansen, okt.-12

Lukas 18,9-14: Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»  

bønn på kne.jpg

Førstkommende søndag kalles for ”Bots- og bønnedag”, tidligere kalt for ”bots- og bededag”. På folkemunne med et smil av og til omtalt som ”bots- og bedringsdag”.

Fra århundrer tilbake var det flere årlige bededager i Danmark-Norge. Men disse ble slått sammen til ”store bededag” i 1686. I 1950 flyttet man bønnedagen til søndag før allehelgensdag, som oftest siste søndag i oktober. Dagen var en av flere lovfestede bededager i riktig gammel tid. F.eks. var hver onsdag bededag på landet. Da bad prestene i kirkene for fred, og man fastet. Om dagen skriver Wikipedia: ”Den store bededagen var en «ekstraordinær, alminnelig bededag» og ble varslet kvelden før ved at man ringte i kirkens største klokke, stormklokken. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke og det var ikke lenger tillatt å drive handel. På den måten håpte man å få folk til kirke både i rett tid og at de var edrue. Man skulle faste til gudstjenesten var over, og man måtte avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og verdslig forfengelighet.”

Ja, ja – det er vel tvilsomt om dagen har samme funksjon i dag. Men uansett ytre rammer før og under selve dagen, så kaller den oss til et ekstra fokus på bønn og omvendelse. 

I søndagens tekst forteller Jesus oss om to personer. Ulike å se til og åpenbart ulike i sine holdninger både til Gud, seg selv og andre mennesker. Fariseeren står for den selvrettferdige holdning. Han stolte på at han selv var rettferdig. Han hadde ikke behov for tilgivelse og noen frelser. Han syntes han fikset sitt eget gudsliv bra. I alle fall bedre enn de fleste. Han syntes han var så åndelig og moralsk fortreffelig god, at han enkelt kunne takke Gud for at han ikke var som tolleren og andre syndere. Alltid kjekt å sammenlikne seg med mennesker vi synes er dårligere enn oss! Tolleren derimot innså at han hadde et stort problem i livet – synd. Ikke bare at han gjorde enkeltsynder, men at han selv var en synder. Ikke mye å imponere Gud med. Men – Gud er ikke ute etter et imponerende liv, men etter ærlighet. Og ærlig var i alle fall tolleren – ”Gud vær meg synder nådig!”

”Selvbedrag”. Da jeg var ny som kristen sa en eldre kristen dame at den største faren i kristenlivet var selvbedraget. Å tro at man lever rett med Gud, men ikke gjør det. Å tro at man kommer til Himmelen, men går fortapt. Fariseeren levde i selvbedraget. Tolleren levde i tilgivelsen og nåden. Derfor gikk tolleren hjem ”rettferdig for Gud”. Og fariseeren? Han gikk hjem som en synder og ville en dag gå fortapt om han ikke omvendte seg fra sin selvrettferdighet.