Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Å leve med sorg, sårbarhet – og håp

 
 

Av Marit Fimland

Ingen går gjennom livet uten å kjenne på sorg og smerte i møte med døden. Den rammer oss alle, før eller senere, og det er egentlig det eneste sikre vi vet: Døden og tapserfaringer er en del av livet. Stelte graver og tente lys på gravplassen en mørk høstkveld er et tydelig tegn på at mange mennesker også i nærmiljøet vårt lever med denne menneskelige erfaringen. 

Sorg og savn er prisen for å være glad i noen, er det blitt sagt. Sorg tar også tid – og krefter. Tiden leger ikke alle sår (eller sorger), men sorg kan mildnes med årene. Det er ulike måter å bearbeide sorg på, og midt i sorgen kan mennesker reagere temmelig ulikt, men ofte kan det være godt å snakke med mennesker som har liknende livserfaringer. 

SORGGRUPPER – ET TILBUD

Diakon Ester Vinnem er opptatt av å formidle at kirken har et tilbud til mennesker i sorg: Sorggrupper. Hun kan fortelle at det i samarbeid med diakoner i Sandnes og Stavanger vil etableres en sorggruppe i Egersund for mennesker (ca. 50+) som har mistet ektefelle / samboer. «Sorggruppa er ment som en selvhjelpsgruppe. Det kan være godt å komme sammen med andre som har opplevd det samme, og å lytte og lære av hverandre. Ved å sette ord på egne tanker og opplevelser, kan en få hjelp og styrke til å gå videre i livet». Sorggrupper settes sammen nettopp slik at folk med liknende tapserfaringer kan komme i gruppe sammen. Det finner ulike grupper for mennesker i ulike aldere og med ulike tapserfaringer, enten det dreier seg om mennesker som har mistet barn (både små barn og voksne barn), foreldre, for tap ved selvmord, eller for folk med ulike slags tap i voksen alder. Beskjeden er: Ta kontakt med diakon Ester Vinnem eller med kirkekontoret dersom du ønsker å bli med i en sorggruppe. 

engel på grav.jpg
Foto: Marit Fimland

ALLEHELGENSDAG

Savn og ettertenksomhet har også sin plass i kirkeåret: I kirkene over hele landet markeres allehelgensdag (også kalt helgemesse) førstkommende søndag: Det er en dag som opprinnelig er en minnedag for alle helgener og martyrer; en dag der vi minnes dem som er gått foran. Selv om himmelhåpet og et kristent framtidshåp er en del av allehelgensdag, kjenner nok mange seg ekstra sårbare denne dagen og går kanskje litt stillere i dørene. 

I Egersund, Eigerøy og i Helleland vil det være lystenning i kirkene denne dagen, og navnene til dem som er gravlagt det siste året være oppslått eller bli opplest under gudstjenesten. I Egersund kirke er det orgelmusikk ved kantor Gethin Davies-Jones en halvtime før selve gudstjenesten starter. For mange mennesker har spesielt nattverden denne dagen en ekstra dimensjon: Alterringen er halv, men hvorfor? Den andre halvdelen av sirkelen fortsetter i evigheten, i det evige liv, har jeg hørt: Når vi kneler ned ved alteret, spiser brød og drikker vin, har vi derfor også fellesskap med mennesker som har levd før oss, med troende gjennom alle tider. 

I Egersund vil det søndags kveld være åpen kirke med toner ved kantor Gethin og Sikke Marie Sandstøl og ord til håp og trøst. En minneprotokoll legges fram for de som ønsker å skrive navn på sine avdøde (også fra andre steder enn Egersund) og få dem lest opp denne kvelden. I Hellvik bedehus blir det søndags kveld en tradisjonell allehelgensfest, der det blir andakt ved Martin Kolstad, sang ved Bodil Arnesen og musikk ved Sissel Hadland Espenes. 

HÅPET

Til og med Jesus erfarte savn og sorg i sitt liv: I møte med en god venns død, leser vi «Jesus gråt», den korteste setningen i hele Bibelen. Til og med han viste følelser – samtidig som han senere sier til en sørgende Marta: «Jeg er veien, oppstandelsen og livet» (Johannes 11,25-26). Det gir perspektiver som er gode å ha med seg en allehelgensdag – og ellers i livet.

høstløv.jpg
Foto: Marit Fimland


 
 

.