Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Nytt kirkeår - Ny liturgi

 
 

Av Georg Reistad

Søndag 2.desember er inngangen til adventstida og dermed nytt kirkeår. Da skal Den norske kirke ta i bruk sin ”nye drakt”. For første gang får vi en liturgi som ikke er foreskrevet fra toppen, fra kongen i København eller Kristiania/Oslo. Den nye liturgien er ment å forme seg fra grasrøttene, fra den enkelte menighet.  

Det hele startet med en henvendelse fra ungdommen. Ungdommens kirkemøte ønsket noen forandringer i gudstjenesten. Det endte med at kirkemøtet bestemte at hele gudstjenesteordningen skulle fornyes. Slik har da hvert menighetsråd fått utfordringen å lage sin egen ”stedegne liturgi”. Dette høres kanskje voldsomt krevende ut. Oppfordringen har likevel vært å bygge videre på grunnsteinene fra den første kristentid, på det fundamentet som har vist sin slitestyrke gjennom alle år. I praksis betyr det:
1) Åpning med syndsbekjennelse og lovsang.
2) Guds Ord ved lesning/ forkynnelse.
3) Forbønn.
4) Takkens måltid/ nattverd.
 

Hvorfor forandring?

Fordi hver ny generasjon uttrykker sitt hjertespråk på nye måter, og nå er det snart førti år siden forrige revisjon. Våre menigheter er gitt mulighet til å synge ropet om Guds redning på nye melodier (Kyrie), likeså lovsangen (englesangen på Betlehemsmarken). Liturgi betyr tjeneste for folket. Dette innebærer vår tjeneste for ham ved å komme og ta i mot, samt Guds tjeneste for oss ved å gi gjennom Ordet og nattverdbordet. I gudstjenesten får vi tale til Gud, og Han svarer gjennom sitt ord. Og som klimaks helt til slutt: Han kommer selv virkelig og gir seg til vår frelse gjennom legeme og blod under brød og vin. I den nye liturgien blir det også under nattverden mulighet til å synge nye melodier på de faste bønnene og lovsangene. Her blir det litt variasjon mellom de forskjellige kirkene, men ikke mer enn at alle vil kjenne seg igjen. Største forandring vil kanskje mange synes er omarbeidingen av ”Fader vår” nok en gang. (Se egen sak). Omarbeidingen kan likevel forsvares ved at den er enda tettere på grunnteksten.

Salmene vil ikke bli nye dette kirkeåret. Men ledelsen i Den Norske Kirke har som mål å få den nye salmeboka ferdig til neste kirkeår begynner. Stikkord for den nye reformen er fine ord som ”gjenkjennelse”, ”stedegengjøring” og ”involvering”. Det betyr at folk skal kjenne sitt hjertespråk igjen i gudstjenesten samtidig som langt flere skal søkes å bli trukket med i forberedelse og gjennomføring. 

egersund kirke.jpg

Kirkegjengere sitter spente og venter på hvilke forandringer den nye liturgien vil komme med. 
Foto: Svein Anton Hansen 



 
 

.