Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Allehelgensdag – en dag for håp

Arne Espeland 
 

Søndag 3.november er det allehelgensdag i kirkeåret, en dag for å minnes de som er døde og en dag for håp for det som kommer. 

Liv og død angår oss alle. For de som har mistet nære familiemedlemmer, venner og kolleger i løpet av det siste året, kan dagen ha en ekstra stor betydning akkurat i år. Mange bruker dagen hvert år som en anledning til å markere minne om de som ikke lenger lever. Dette kan komme til uttrykk på forskjellige måter: 

  • Tenne et lys ved graven
  • Snakke om og reflektere over liv og død
  • Være stille
  • Være sammen med familie og venner
  • Gå en tur
  • Delta på gudstjenester der navnene på de som er døde siste år blir lest opp
  • Delta på samling søndag kveld i Egersund kirke med lystenning, dikt, tekstlesing og musikk

Arne Ove Østebrøt og Kåre Erling Mjølhus er to personer som har mye erfaring med å møte mennesker i krisesituasjoner. Begge har vært med i det kommunale kriseteamet siden oppstarten for 20 år siden, Arne Ove som leder og Kåre som medlem.

arne ove og kåre web.jpg
Arne Ove Østebrøt og Kåre Erling Mjølhus holder fast ved håpet - også midt i kriser.
 

Hvilken funksjon har kriseteamet, Arne Ove?
-
Det er et supplement til familie og sosialt nettverk og brukes spesielt i forbindelse med ulykker som fører til brå og uventet død. Teamet følger opp de etterlatte med blant annet hjemmebesøk spesielt i den første kaotiske tiden. Ved større hendelser kan det også være nødvendig å opprette senter for det pårørende.


Hvordan påvirker et slikt arbeid deg som person, Arne Ove?
- Det er krevende å involvere seg i andre personer, det gjør inntrykk på meg som person. For oss i kriseteamet er det viktig å bearbeide våre egne følelser i møte med andres kriser, og vi må av og til ta en pause fra arbeidet etter en krevende periode for å ta oss inn. Arbeidet er meningsfylt, og jeg opplever å være til hjelp og tett på i en situasjon som er krevende og vanskelig for de som er rammet. Det har gitt meg respekt for liv og død. Erfaring i slikt arbeid gjennom mange år er god å ha med seg selv om alle situasjoner er forskjellige.


Hva betyr Allehelgensdag for deg, Arne Ove?
- Denne dagen er en anledning til ettertanke til minne om de som er døde og bearbeide egne følelser. I år blir spesielt for meg siden min mor døde tidligere i år, begge foreldrene mine er nå døde.


Hvordan vil du beskrive arbeidet i kriseteamet, Kåre?
- Det er spesielt å komme nær på mennesker i en sårbar situasjon. Jeg er imponert over at det viser seg at folk, etter hvert som tiden går, kommer seg videre. Livet blir aldri det samme. Likevel kommer det med tiden også gode dager. For meg er det viktig å oppmuntre til å gi sorgen rom. Det er den eneste måten å komme gjennom den, og de fleste klarer å komme gjennom.


Kan du si noe mer om å gi sorgen rom, Kåre?
- Ja, det går ikke an å flykte fra den. Den som prøver det, vil før eller senere bli innhentet av den. Det er bare det en blir bevisst det går an å gjøre noe med ellers gjør det ubevisste noe med meg. Det er viktig ikke å gjemme bort døden som en realitet, blant annet oppfordres til å se den døde, også at unge mennesker blir involvert i dette.


Ulykker og død er i seg selv negativt. Ligger det likevel et håp et sted, Kåre?
- Ja, som kirke tror vi ikke at døden er det siste. Det betyr ikke å feie under teppe at det er vanskelig og tar tid å komme gjennom sorg og savn. Vi tror at det er et håp bortenfor død og grav, et håp om en oppstandelse til nytt liv. Det ligger også håp for oss som skal leve videre, om nye muligheter, om positivt fellesskap med liv og glede.


Har du noen tanker om hvordan vi som kirke kunne bidra her, Kåre?
- Drømmen er at vi i større grad kunne være de vi er som del av fellesskapet. Noen opplever at de ikke kan gå i kirken på et minnesamvær med fare for at de kunne komme til å gråte. Gråt i en slik sammenheng er helt naturlig! Troen og det kristne fellesskapet rommer alle sider ved livet. Vi er nok ofte litt for opptatt av å ha kontroll.


I løpet av samtalen ender det opp med at håpet viser seg som det sterkeste. Det går an å komme gjennom vanskelige tider i livet som blant annet kan komme til uttrykk gjennom et åpent og ærlig fellesskap her på jorden. Ved å ta sorgen på alvor og gi den plass, kan det gis vekstmuligheter for håp om i første omgang å skape himmel på jord her og nå. Utover tiden ligger et håp om en ny himmel og en ny jord.

Vår livsutfordring som mennesker kan summers opp i sinnsrobønnen som er lett å lære, mye vanskeligere å leve etter: «Gud gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til se forskjellen.»

 

 
 

.