Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Syng en ny... og gammel sang for Herren!

 
Svein Anton Hansen
 

1.desember skjer det! Da tar Egersund menighet i bruk den nye salmeboken. Kantor Gethin Davies-Jones mener menigheten kan glede seg til å lære nye salmer i tiden framover. 
 

Den nye salmeboken ”Norsk Salmebok2013”har 889 salmer samt ca 100 bibelsalmer. 240 av disse er nye i forhold til de to salmebøkene som nå er i bruk ”Norsk Salmebok” og ”Salmer1997”. Arbeidet med ny salmebok ble påbegynt i 2004. Omfanget av ”Norsk Salmebok2013”er på 1456 sider. Den inneholder også bønnebok, Luthers lille katekisme og en rekke utvalgte liturgier. 
 

Tema for hele livet og troen

- Vi finner mange tekster av kjente forfattere som Eyvind Skeie, Svein Ellingsen og Trygve Bjerkrheim. Blant de nyere komponister er Egil Hovland, Trond Kverno, Sigvald Tveit og Bjørn Eidvåg. Selv setter jeg selvsagt pris på flere salmer fra England og Skottland.
Gethin kan fortelle at Salmeboken er delt inn i 10 deler.
- Den første inneholder salmer til kirkeåret og høytidssalmer. De andre delene har temaer som for eks. Gud vår Skaper, Guds nåde i Jesus Kristus, Den Hellige Ånd, Mennesket i Guds verden, Døden og det Evige Livet. Til sist kommer Bibelske salmer, Norsk Bønnebok, Katekisme og Liturgier.

Noe som skiller Norsk Salmebok fra andre salmebøker er at innen hvert avsnitt er salmene ordnet i kronologisk rekkefølge ut fra når den opprinnelig teksten er skrevet. Altså – at salmene står etter alder og ikke alfabetisk.
 

Stor sjangerbredde

- Jeg har begynt å sette meg inn i den nye salmeboken. Til nå har jeg sett nærmere på de ca 100 første salmene. Vi møter tradisjonelle salmer, gospel, moderne lovsanger, viser og sanger fra andre land. Nytt er det også at salmeboken har gitt rom for samiske salmer.

Gethin viser meg eksempler på bredden i språk og tradisjon. Nr 82 (”I namnet Jesus”) har lulesamisk tekst i tillegg til norsk. Nr 104 (”I et skur ved Betlehem”) har irsk keltisk melodi. - For meg høres det ut som en ”sea-shanty”, sier Gethin med et smil. Og melodien til nr 107 (”Vi kommer fra Østen”) har nettopp en arabisk inspirert melodi. 

gethin og ny salmebok web.jpg

Ny salmebok – kantor Gethin Davies-Jones i Egersund menighet er både glad for og spent til å ta i bruk den nye salmeboken. 

 

Hva gjør en salme god å synge?

- Jeg foretrekker salmer som er sangbare. Melodier skal ha en form likesom en bygning har arkitektur. En god melodi har retning mot et høydepunkt. Det skal være en god bass og interessante harmonier. Utfordringen med noen av de nyere salmene er at de fungerer bra som solosanger, men ikke fullt så godt som allsanger. F.eks har Bjørn Eidsvåg og Tore Aas (Oslo Gospel Choir) sine sanger synkoperinger og en rytmikk som gjør dem vanskelig å synge for 100 mennesker samtidig. Et annet eksempel er nr 725 og 727 som har store tonesprang og er dermed vanskelige å synge. Dessuten har de nesten identisk melodi. På den andre siden sang vi en flott salme sist søndag i kirken, ”Jag kan icke räkna dem alla” (nr 376) av Lina Sandell. - Jeg opplevde at kirken ble løftet av å synge en godt gjennomtenkt melodi og tekst. Resten av søndagen tonet sangen i hodet mitt! 
 

Nytt og gammelt – bra og mindre bra

De siste årene har Den Norske Kirke hatt to store ”reformer”. I 2012 gjennomførte menighetene ”gudstjeneste-reformen” som førte til forandringer i liturgiene. Og nå i 2013 kommer altså ny salmebok. Nye liturgier og nye salmer – hvordan reagerer den vante kirkegjenger på så mye nytt i løpet av kort tid?

- Tja… reaksjonene og følelsene er nok litt blandede. Ikke bare har flere liturgiske ledd i gudstjenesten blitt nye. Men også melodiene som skal synges til blir dermed nye. Enkelte har sagt direkte til meg at de er uvant med så mye nytt. Men alt tar tid å lære inn.

Overfor ”Norsk Salmebok2013”har jeg også blandede følelser. Her er mange gode nye salmer. Men også enkelte nye salmer som virker litt banale i teksten. Som eksempel nevner Gethin nr 26 (”Solbarn, jordbarn”). - Selve melodien hopper rundt. Vi kan godt be for flytninger, krigsbarn, hjemløse og høre om det i prekenen, men skal vi synge om det? Jeg synes nei. Jeg finner versene og refrenget litt banalt.

- Selv liker jeg tekster som er mer poetiske i formen. Idealet er at salmene kan synges flerstemmige. Og når vi synger sammen så opplever vi et eget fellesskap. Hvilke andre steder finner du fellessang og flott poesi på samme tid som i salmesangen? Salmesang gir et annet type fellesskap enn bare det å være, snakke eller spise sammen. 
 

Snart er det advent og jul. Noen ”godbiter” i vente for menigheten?

- Jeg har sett på julesangene. Og her finner vi noen med engelske melodier, blant annet nr 46 (”I kong Davids by”) og nr 55 (”Midt i hårdest vinter”). Den siste er en av mine yndlingsmelodier og –tekster. Teksten er opprinnelig engelsk, fra en av Englands beste tekstforfattere. Nr 68 (”Nå er den hellige time”) vil trolig bli godt likt. Nr 71 (”Røster fra himlen”) har fått en polsk folketone som du blir glad av å synge. 

”Norsk Salmebok2013”har skapt debatt. Hvilke salmer skal være med? Kan en sang som ”Til ungdommen” av ateisten Nordahl Grieg få være med? Kirkemøtet svarte ”nei”. Og ga Den Norske Kirke utgivelsesrettighetene til det dyrest forlaget? Her har Kirkerådet i Den Norske Kirke og mange menigheter vært uenige. Uansett – nå er den nye salmeboken her. Så vil tiden og bruken vise hvilke salmer som blir mest sunget, av ”de gode gamle” og av de som er nye enten i rytme, tekst eller kommer fra andre kontinenter med annen språkdrakt. 


 
 

.