Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

For Chin-folket handler julen om Jesus

 
Av Svein Anton Hansen

 

Hvordan feier vi jul? Hvordan bør vi feire julen? Mange av oss har sterke minner om og opplevelser av hvordan julaften og juledagene er og bør være. Den tradisjonelle ”mor-far-barn-besteforeldre”-juleaften står sterkt hos nordmenn. Chinfolket tenker mer kollektivt om julen. 
 

De 10 siste årene har det kommet omkring 150 chin-folk til Eigersund. Chin er en av 14 delstater i Burma, som også kalles Myanmar. Den første gruppen kom allerede i 2003. Religiøs forfølgelse fra buddhister eller politiske synspunkter er de vanligste årsakene til at de har flyktet. Siden ca 95 % av chin-folket er kristne, samler de aller fleste seg i kirken i julen.

pynte juletre.jpg

PYNTE JULETRE: Noen tradisjoner er like i Norge og Myanmar. Her pynter ungdommer i menigheten juletreet og setter opp lys. FOTO: James B.Hnin
 

Hvilke juletradisjoner har dere tatt med dere fra Myanmar?

- For oss er hovedsaken i julen at Jesus kom for oss. Fellesskapet og det at alle samles i kirken er veldig viktig for oss, sier James og Mang som villig forteller hvordan chin-folket feirer jul.

Både James som er sekretær i menighetsstyret og Mang som leder styret forteller at det er vanlig at de fleste reiser hjem til jul for å feire med familien.

- En tradisjon som vi har tatt med oss fra Myanmar handler om å spandere et juleselskap. Hvis noen har opplevd mye av Guds velsignelser det siste året, så bruker de å spandere et juleselskap på hele menigheten. Både mat og drikke. Slik viser de sin takknemlighet over at Gud har vært ekstra gode mot de. I år er det ungdomsleder Hei Ling og kona Ni Hnem Sung som vil holde juleselskap for oss.

 

Om lys, alkohol, gaver og nissen

Når jeg spør hvilke norske juletradisjoner de opplever som spesielle, så synes de det er rart at vi feirer jul 24.desember, siden det er 25.desember som er Jesu fødselsdag. – Vi synes også det er litt spesielt at det er så få folk i gatene i julen. Og alt dette med lys er også litt uvant for oss.

Et lite halvminutt snakker de seg imellom på sitt eget språk. Jeg forstår at de er usikre om de skal nevne for meg hva de snakker om. For det gjelder alkohol. – Som kristne reagerer vi på at nordmenn drikker så mye alkohol i julen, sier James. Han understreker at de ikke har lyst å kritisere nordmenn, men at de likevel synes dette med alkohol i julen er rart. 

Hva med julegaver? Hvilke tradisjoner har dere på det?
- Jo da, vi bruker også å gi hverandre julegaver. Men vi er ikke vant til å bruke så mye penger på det slik det er i Norge. 

Det ble vel nærmest et kultursjokk å oppleve julenissen?
- For Chin-folket var julenissen ukjent. Men etter hvert har også Myanmar blitt påvirket fra Vesten, og dermed er det mange i landet som har blitt vant til julenissen. 

chinledere.jpg

MENIGHETSLEDERE: James Bawi Hnin (sekretær) og Bawi Lian Mang (styreleder) – to av ca 150 fra chin-folket som bor i Egersund. FOTO: Svein A.Hansen

 

Hvordan opplevere dere at det kristne budskapet får plass i den norske julefeiringen?

- Vi synes at kristendommen har for lite plass. Det kan virke som om den vanligste juleaktiviteten er å gå på butikker. Men igjen – vi ønsker ikke å såre noen, men det er slik vi opplever det. 

Når jeg spør om hva de tror nordmenn kan lære av deres måte å feire jul på, så nevnes igjen dette med kirkegang.

- Vi synes nordmenn går lite i kirken til vanlig. Hos oss går så godt som alle i kirken, ikke bare jul men hver søndag. James og Mang forteller at menigheten har en kvinnegruppe som samles til bønnemøter i kirken hver onsdag og lørdag. Og to lørdager hver måned leder kvinnenegruppen gudstjenester.

Begge får et litt bekymret drag over ansiktet når de kommer inn på hva barna og ungdommen påvirkes av. – Vi har hørt at nordmenn slutter å tro på Gud. Derfor er vi bekymret for hva våre barn og ungdommer skal tro når de vokser opp.

Vel – jeg tenker at en slik bekymring er av det gode - om hva vi ønsker skal prege våre barn og ungdommer. I det jeg går ut av Chin-folket sin kirke (”Frikirken” på folkemunne), kjenner jeg på en glede over å ha møtt representanter for en folkegruppe hvor det å gå til Guds hus er det normale. Gi oss mer av dette!


 
 

.