Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Grunnloven og friheten

 
Arne Espeland


Vi holder som kjent på med å feire 200 års-jubileum for grunnloven og har lagt bak oss en flott feiring av nasjonaldagen i Egersund og resten av Norge og mange steder i verden. Vi har feiret at Norge er en fri og selvstendig nasjon og har grunn til å være fornøyde med hvordan vi har det. Eller som Rune Nilson sa det i sin flotte 17.mai-tale:
Det fine er at vi faktisk kan feire nasjonaldagen. 


I 1814 fikk Norge en grunnlov som var liberal i tiden bortsett fra forholdet til religion som viser seg i første versjon av § 2: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens Religion. De Invdaanere, der bekjender sig til den, er forpliktede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder er fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget».

Sekulært samfunn?

I løpet av alle disse årene har det gradvis skjedd en endring i samfunnet fra et ganske homogent og enhetlig samfunn med stor oppslutning om statsreligionen til et samfunn som Ole Paus beskriver slik: Mange har jobbet knallhardt for å lage et sekulært samfunn, og vi har fått det vi har jobbet for.
 

grunnlov og frihet, foto stortinget.no.jpg

NASJONAL FRIHET: I møte med ord som ”Grunnloven”, ”17.mai” og ”Eidsvoll-bygningen” tenker vi på ”frihet”. FOTO: Stortinget.no


Frihet til hva?

Vi har stor frihet, men hva bruker vi den til? Når vi har brukt så mye krefter i mange år på å bli fri til å leve som den enkelte av oss ønsker, går det an å lure på hva det har endt med. Har vi nå et samfunn der frihetsbegrepet går ut på at alle er sin egen lykkes smed? Og at frihet først og fremst speiles i fravær av å gjøre noe galt? (Du skal ikke gjøre mot andre det du vil at andre ikke skal gjøre mot deg).

Å elske Gud og min neste

Eller går det an å gå forbi grunnloven til vår kristne arv og kjærlighetsbudet som blant annet står i Matteus 22, 37-40: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Min drøm for folkekirka og det norske folk er at vi kunne bruke vår frihet til å bygge sterke lokale menigheter med stort frivillig engasjement og godt samarbeid med prestene og andre ansatte. At alle medlemmene kunne føle at de hørte til folkekirka og naturlig brukte sin frihet til å gi av tid, energi og penger.

 
 

.