Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Spre Guds kjærlighet!

 
Av Marit Fimland

 

Sølvi Myklebust Rasmussen (42) er opprinnelig fra Flatraket i Selje kommune. I desember 2002 het hun Sølvi Myklebust og kom til Egersund som ny kateket. For en måned siden flyttet hun tilbake til Selje kommune – sammen med mann og datter – etter snart 12 år i jobben som kateket i Egersund, det siste året i mammapermisjon. Før hun flyttet, møtte vi henne hjemme på kjøkkenet på Egebakken til en prat over kaffekoppen.
 

Et kjapt regnestykke tilsier at hun har møtt godt over tusen konfirmanter i jobben her. - Jeg har trivdes som kateket, og har lært masse av å være sammen med dem, sier hun, og fortsetter - Det er mye kjekk ungdom i Eigersund! Jeg har også lært meg at det er utrolig mye livserfaring hos konfirmanter, ikke bare blant voksne. Likevel er Sølvi opptatt av mer enn konfirmantarbeid. Hun har fått spørsmålet om hva hun vil formidle etter årene som kateket her, og hun har mye på hjertet: 

Alle generasjoner er viktige
– Det er mange frivillige som bidrar i menigheten litt i det skjulte, for eksempel på konfirmantleir, men alle generasjoner er viktige, og alle har et ansvar for å nå sin generasjon. Det er mye fokus på barnefamilier og trosopplæring nå, og det er nødvendig og bra, men det er også viktig å møte og nå mennesker midt i livet og de eldre, og ikke bare de av dem som er de mest vante kirkegjengerne. Alle kristne har fått oppdraget om å spre Guds kjærlighet både i og utenfor menighetene våre.
 

fam rasmussen web.jpg 

FAMILIEN RASMUSSEN: Sølvi og Bjørn Roger Rasmussen med datteren Kristiane Maria Fu.
FOTO: Bjørn Roger Rasmussen
 

Hva er viktig?
– Av og til må vi stanse opp og tenke på om det er viktigere ting i livet enn å samle mest mulig. Hva er det vi jager etter? Det er også viktig å se hverandre som de menneskene vi er, ikke bare ut fra den tjenesten vi gjør som ansatt eller frivillig. Jeg har opplevd at det er mange i Egersund som har en tro som de også praktiserer fast i heimen, selv om de ikke går fast i en menighet. Jeg er opptatt av at vi er verdifulle også i de periodene vi ikke klarer å bidra så mye. Hele samfunnet er blitt temmelig ego-preget, og en tanke som «Hva kan vi få her?» uten at man bidrar så mye selv, preger dessverre tidvis også menighetslivet. Det er viktig at så mange som mulig bidrar inn i sine sammenhenger, men samtidig som vi har lett for å kreve masse av hverandre, må vi også ha rom for – også i menighetssammenheng – å ta vare på dem som i perioder og av ulike grunner ikke klarer å bidra så mye. Guds kjærlighet gjelder alle. Vi kan være opptatt av alder, livssituasjon, sivil status eller funksjonsevne, men det er ikke Gud.
 

Slipp hverandre til!
 – Det er viktig å tørre å gi folk sjanser og slippe hverandre til. Alt trenger ikke være så vellykket. Kanskje må vi tørre å prøve noen nye opplegg og legge ned det som ikke fungerer? Historien om pottemakeren i Bibelen (Jer. 18) inspirerer meg: Ikke alt i livet blir som vi planlegger. Mange ganger blir det bedre! 

Vi ønsker Sølvi og hennes familie lykke til på annet sted, og takker for det de har bidratt med i løpet av årene i Egersund! Siste nytt er at familien trives på sitt nye bosted og etter hvert begynner å komme i orden.

sølvi - keiser august.jpg 

JULEVANDRING: Mange 1.klassinger har i årenes løp møtt Sølvi som keiser Augustus i julevandring i Egersund kirke. FOTO: Svein Anton Hansen

 

 
 

.