Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

- I det dere døper dem!

Svein Anton Hansen

Sammen med mange andre menigheter i Stavanger bispedømme har de tre eigersund-menighetene blitt med på Aksjon Dåp 2014.

I løpet av noen tiår har man sett at dåpsprosenten i Den norske kirke har gått sakte men sikkert nedover. Ikke minst gjelder det i de største byene. I år 2000 ble ca 85 % av barna i Eigersund med foreldre i Den norske kirke døpt. I 2013 var dåpstallet 75 %. En langsiktig trend behøver ikke bety at slik må det nødvendigvis fortsette. Derfor går nå flere menigheter sammen om Aksjon Dåp 2014. Her vil menighetene mobilisere ”for at det finnes en vital kirke som formidler Jesus til nye generasjoner, en misjonal kirke i våre nærområder” som aksjonen har som mål.

Ulike verktøy vil brukes for at foreldre lettere skal velge å melde sine barn til dåp. I dag vil vi sette fokus på dette med dåp og økonomi. Undersøkelser har vist at enkelte lar være å døpe sine barn siden dåpsselskapet skal være så stort og flott, og dermed dyrt. Artikkelen ”Må vi ha så store dåpsselskap?” tar opp denne problemstillingen. 

dåp bilde.jpg

Dåp i Bakkebø kirke, april 2014. Foto: Svein Anton Hansen


Må vi ha så store dåpsselskap?

Av Eva Vassbø

Det har skjedd en forandring de siste årene både når det gjelder dåp, konfirmasjon og bryllup. De store anledningene for fest og feiring er viktige, men for mange kan det oppleves krevende å arrangere så store, kostbare og ”perfekte” selskap. En tur innom et nettforum eller en blogg kan vise det enorme engasjementet forberedelsene til slike selskap kan skape. Og der det oppleves lystbetont og flott å få pusle med alle disse detaljene til et selskap er jo det fint, men må det være slik? Forventer vi av hverandre at det skal være dyrere og bedre for hvert selskap vi er i? Jeg tror det er mange som vet med seg selv at de verken har tid, råd eller lyst til at det skal være slik. 
 

Det er viktig med anledninger for å feire, ikke minst når et nytt lite menneske har kommet inn i familien. Men feiring, glede og fellesskap kan skje på mange andre måter enn et tradisjonelt familieselskap med nypussede vinduer og det fineste serviset. Hva med å ta med fadderne på restaurant og spise middag sammen? Eller invitere med hele vennegjengen på piknik i parken? Det går fint an å feire med spleiselag der alle tar med en matrett hver, og verken bordkort eller dyre blomsteroppsatser er egentlig nødvendig.
 

Stadig flere opplever kanskje også at det er krevende å samle familien til fest og feiring, ikke bare av økonomiske grunner, men også fordi familiesituasjonen kan være kompleks og vanskelig. Hva gjør vi når familiemedlemmer ikke vil møtes, eller noen opplever seg forbigått? Er det bare i vår familie at dette er vanskelig? Skal vi bare droppe både dåp og feiring?


I dåpen får barnet, ungdommen eller den voksne som døpes fellesskap med Gud og andre troende. Det er en gave som varer livet ut. I dåpen får vi noe vi ikke kan få noe annet sted. Og kanskje er det ikke den rette tiden for en storslått familiefest akkurat når barnet skal døpes. Men dåpens gave blir ikke mindre av den grunn.
 

Troen, og det nye livet vi døpes til, handler om at Gud ble menneske som en av oss. Jesus ble født som en liten baby, i en stall en vinternatt. Det var ikke bare til festdagene våre Jesus kom, han kom også til det vanskelige livet. Han kom for å dele våre hverdager og alt de rommer. Jeg lurer på om ikke Gud kom som en liten baby nettopp for at alle mennesker, uavhengig av om vi er rike eller fattige, om vi har det bra, eller synes at livet er vanskelig, skal kunne kjenne seg igjen? Alle døpte har en like stor del i dette fellesskapet. Og alle inviteres til å ta i mot gaven i dåpen. 

 

.