Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Flerkulturell pinsefest

Av Marit Fimland, mai-15

 

Pinsen er kirkens tredje største høytid, der vi feirer «Kirkens fødselsdag»; at Den Hellige Ånd kom til disiplene, og at den første kristne menigheten ble dannet. Den besto av jøder fra mange ulike land, med mange ulike språk, og de gjenkjente sine egne språk da disiplene, fylt av Den Hellige Ånd, talte på språk som alle kunne forstå. Over 3000 mennesker ble lagt til menigheten denne dagen, sier Skriften i Apostlenes gjerninger kapittel. 2. Pinsegudstjenesten i Egersund kirke sist søndag, ca. 2000 år senere, viste at kirken i dag er verdensvid og består av mennesker fra ulike kulturer og med ulike språk. Mye er forskjellig. Likevel er vi ett. 


«Her er vi katolikker fra Filippinene, ortodokse kristne fra Eritrea og protestantiske Egersundere, men er vi egentlig så ulike?», spurte diakon Siri Johannessen: «Vi er menigheten, alle vi som sitter her – og alle som ikke er her – fordi vi er skapt i Guds bilde; skapt av Ham som elsker oss, og da skylder vi å elske hverandre, ta vare på hverandre, i et fellesskap.» I dette fellesskapet ble lille Adrian døpt. Lani og Monita leste bibeltekster og dåpsbefalingen på filippinsk. Man leste Herrens Bønn (Vår Far i himmelen) på burmesisk. Sokneprest Ingun var liturg. Diakon Siri talte. Grazina fra Litauen leste dikt. Fra Eritrea bidro Abel, Iskindir, Araya, Misgna, Kidane, Jonas, Tomas, Yrga-Alem, Henos og Yohannes med sang og bønn på tigrinja – på Eritreas nasjonaldag. Den ble forøvrig feiret på Menighetssenteret senere på dagen. Alle i kirken bidro på sitt vis – med tilstedeværelse, gudstjenestedeltakelse og sang.

eritreere web.jpg

Forblåst og vått på kirketrappa: Eritreere på vei fra pinsegudstjeneste til nasjonaldagsfeiring på Menighetssenteret

 

For den jevne gudstjenestedeltaker var det en annerledes opplevelse – å høre kjente tekster bli lest på ulike språk; å se eritreere kledd i hvite kirkeklær bøye seg ned mot gulvet foran alteret i bønn – på en måte som er mye mer fysisk enn de fleste lutheranere i lille Egersund er vant med. Jo – mye er forskjellig, men likevel – enda mer er gjenkjennelig. Pinsegudstjenesten ble en påminnelse om at Kirken er verdensvid, og at den er EN allmenn kirke, på tross av alle forskjeller. Vi har mye å tilføre hverandre, uansett hvilken trosretning eller hvilken kultur vi tilhører. 

 

.