Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Sorgen, savnet, håpet og minnene

Siri J. Johannessen, nov.-17

Søndag 5. november er kirkeårets Allehelgensdag. De tidlige kristne minnet martyrer; mennesker som ble forfulgt og drept på grunn av sin tro; på deres dødsdager. Etter hvert ble det mange å minnes, og på 700-tallet valgte kirken å legge en felles minnedag til 1. november. Fra 1770 har denne en av kirkens største markeringer vært lagt til første søndag i november. 

Som kirke er vi bærere av budskapet om et håp og om en tro på noe godt etter dette livet vi har på jorden. Og som kirke forholder vi oss til mennesker som lever her og nå. Å være menneske innebærer blant annet å elske og elskes. Dette er grunnleggende viktig for oss, helt fra vi er spedbarn, og til vi dør. Men å elske innebærer også en stor risiko for å oppleve smerte, sorg og savn. Gjennom livets faser og livets aldere vil vi alle gjennomgå vanskelige perioder. Vår sorg avhenger av hvilke opplevelser vi har med oss, og hva eller hvem vi mister. I sorgen trenger vi hverandre.

Mennesket lever med hele seg. Relasjonene vi bygger, ofte over svært lang tid, kan rives ned helt uventet og brått, eller liv kan svinne hen over lengre tid. Vi bærer på sorg over ulike tap, vi er alle sårbare, og vi trenger noen å støtte oss til når livet er vondt. Nettopp fordi vi trenger å føle oss elsket, i alle livets faser og alle livets aldere.

Håpet om evig liv kan være skremmende og fjernt for noen, og en stor styrke i sorgen for andre. Til kirken skal alle få komme som den de er, uten filter og uten skam. Som kirke skal vi være her og nå, sammen med mennesker. På søndag skal vi minnes alle som er døde, uavhengig av grunn, og vi skal sammen få dele på sorgen, savnet, håpet og minnene. Gjennom ulike måter, vil dagen markeres i Egersund, Helleland og Eigerøy kirker, og på Hellvik bedehus. Alle er invitert og ønskes velkommen, og særlig du som kjenner på sorg og savn, kan bli med og erfare at du ikke er alene. Slik som de tidlige kristne, trenger vi å markere at vi savner våre medmennesker. Vi trenger å gi sorgen, smerten og savnet, håpet og minnene, plass i hverdagen og i livet vårt. Og vi er her sammen, vi elsker og vi elskes. Vi er mennesker som gjør kirken.

allegelgen telys.jpg

 

.