Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Gravlegging i Eigersund

Jørgen Tore Omdal, aug.-18

Gravlund, gravplass, kirkegård, urnelund og navnet minnelund - det er mange ord som brukes på det stedet vi skal minnes være kjære.

Først litt historikk

Fra gammelt av var det områdene rundt kirkene som ble benyttet til gravlegging. Endog under kirkegulvet ble det foretatt gravlegginger. Dess høyere en var på den sosiale rangstigen dess bedre plass ble en tildelt, de geistlige under alteret og så nedover. Det nest beste var på utsiden av kirken, men under takdryppet. Hver gard hadde sine parseller, fattigfolk måtte nøye seg med de dårligste gravene, gjerne de med sigevann i utkantene.

Området rundt kirken var for Eigersund og Egersund, den eneste gravplassen fram til 1844. Da kjøpte landssoknet et stykke på Damsgård. Allerede i 1856 ble det innkjøpt et nytt areal fra prestegården på Husabø. Befolkningen økte og behovet for gravplass økte, så i 1870 ble det innkjøpt et jordstykke på Årstad. Senere ble flere stykker innkjøpt på samme sted, av både landssoknet og byen.

For Helleland har området rundt kirken blitt benyttet til gravlegging i svært mange år, og vil også være det i framtiden.

Dagens ordning

Slik Egersund gravlund er utformet i dag, er det om lag 5300 graver på gravlunden, og på Helleland kirkegård er det om lag 1600 graver. Nesten alle gravene på Helleland og i Egersund er tilrettelagt for kistebegravelser. Videre er gravene i Egersund tilrettelagt for gravlegging i dobbel dybde. Det vil si at det kan gravlegges på to nivå i hver grav. Ved urnegravlegging benyttes kistegraver, i en kistegrav vil det da være plass for fire urner.

Det arbeides nå med å opparbeide ny gravlund i Hestnes-området. Denne gravlunden vil få 1700 kistegraver for gravlegging i dobbel dybde, og 300 urnegraver.

Når en grav er benyttet til gravlegging er den fredet i 20 år ved Egersund gravlund og 30 år ved Helleland kirkegård. Er det gravlagt i dobbel dybde ansees dette som to graver og ny fredningstid starter ved ny gravlegging.

I dag er det to likestilte former for gravlegging, det er kistegravlegging eller urne etter kremasjon. Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Det er ikke forbundet utgifter for de pårørende ved noen av disse gravleggingsformene, for de som bor i kommunen. Personer som har bopel utenfor kommunen kan bli gravlagt på våre gravlunder, men må da betale festeavgift for graven.

Navnet minnelund

Dette er en ny form for gravlegging i Eigersund. Ved «Navnet minnelund» kan det settes ned både kister og urner. Graven er kjent for de pårørende, men det er ikke anledning til å sette opp eget gravminne på graven og det er heller ikke anledning til å legge blomster på graven. Ved denne gravleggingsformen er det et felles minnepunkt der navneplater til minne om avdøde blir satt opp, hvor det er gjort plass til å legge blomster.

navnet minnelund.jpg

Noen velger anonym gravlegging. Det vil si at kiste eller urne blir satt ned i en grav, der plasseringen er ukjent for andre enn gravferdsforvaltningen.

Askespredning

Et alternativ til gravlegging er askespredning. Da spres asken på havet eller i ubebodd område. Det er Fylkesmannen som gi tillatelse til askespredning.

Gravminner

De fleste gravlegginger i Eigersund skjer i graver som senere får påsatt et gravminne. Gravminner kan ha ulik utforming, men det finnes normer for gravminner gitt i lovverk og vedtekter. Det er Gravferdsloven, forskrift til Gravferdsloven og de lokale gravlunds-vedtektene om angir rammene for både gravferder og gravminner. Gravferdsloven sier at det er festeren av graven som gis rett til å sette opp gravminne og ellers rå over den. Festeren har plikt til å holde graven i hevd. Forskriftene sier at tekst og annen symbolbruk skal være sømmelig, og navnet på gravminnet skal være identisk med den som er gravlagt. Gravminnene skal være bestandig og tåle påkjenninger fra klima og fra drift på gravlunden. Forskriftene sier at gravlunds-myndighetene ikke er ansvarlige for skader på graver og gravutstyr med mindre skaden skyldes uaktsomhet. Det er angitt maks dimensjoner for et gravminne. Videre skal gravminner være sikret mot å velte. Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne før montering.

Lokale vedtekter omhandler blant annet fredningstiden på gravlundene. Fredningstiden er tiden fram til en grav kan brukes på ny. Når fredningstiden er over kan graven festes videre, mot årlig betaling av festeavgift. Vedtektene sier at ingen kan forhånds-feste en grav. Vedtektene fastsetter vilkår for næringsvirksomhet på gravlundene, og ordning for gravstells-avtaler.

Har du spørsmål om graver, gravlegging, gravminner e.l ta gjerne kontakt med kirkevergen på telefon 51 46 33 40 eller kirkevergen@ekf.no

Til slutt refereres forskriftens §1: Gravplassen skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier.

 

.