Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Refleksjoner ved sjøen

Silje Holand, mars-20

silje holand1.jpgJeg står på Skadbergsanden og ser utover havet, på toppen av gressbakken, mot den lille stranden. Bølgene bader i glitrende sollys og slår innover mot land. Det blåser godt, så jeg er takknemlig for den gode hetten på jakken min. Tankene går tilbake til de siste ukene. Rare uker. Unntakstilstand. Alt ble snudd opp ned, på så mange måter. Uventet. Plutselig. Jeg merker jeg blir tyngre i kroppen. Slår armene rundt meg. Vinden skaper tårer i øynene. Jeg lar dem trille nedover kinnene mine. Hvordan blir de neste ukene? Månedene? Vil ting bli verre? Eller flater det ut?

Jeg prøver å smile innimellom tårene. Ser bort på gressplenen. Innbiller meg at det er hundrevis av egersundere og folk fra Dalane-regionene som sitter der. Sultne. Slitne. Jesus står litt bortenfor meg på gresstoppen, og en eldre øybu går bort til han «du, Jesus… me he faktisk ikkje mad t alle di hør folkane. K sga me jørr?» Og så kommer en liten gutt med en svart og gul Eik-t-skjorte og et stort smil om munnen. Han ser stolt ut. «Jesus! Jesus! Eg he mad! Ser her! Eg he fem fiska og to brød!» Øybuen ser på gutten med et lite smil. Høflig, men litt lettere irritert. «Je meg styrke… jaja, d e bra d, men me e hondrevis av dalbua hørrane.» Jesus bøyer seg ned til gutten, rusker han i håret, sier takk. Ber mannen om å begynne å dele ut. Og mannen vet bedre enn å motsi Jesus, men tenker nok sitt. Bryter av litt brød. Litt fisk. Deler ut. Og deler ut. Og mer. Det blir ikke tomt! Han stopper, ser på Jesus med store øyne. Jesus smiler lurt tilbake. Mannen rister på hodet, smiler tilbake, og fortsetter utdelingen. Og alle spiser seg mette. Til slutt løper gutten rundt og samler inn rester.

I Efeserbrevet 3, 20 står det: «Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.» Jeg er veldig glad i de versene der. Han virker. Med sin kraft. I oss. Han kan gjøre. Jesus. Det er Han som virker, ikke oss. Det er hans kraft, ikke vår. Og det er Han som kan gjøre så uendelig mye mer.

Jeg vet ikke med deg, men for meg letter det litt av byrden jeg kjenner på disse dagene. Jeg får ta blikket bort fra meg selv og over på Han. Vinden rusker meg i håret. Jeg ser flere mennesker som går tur på stranden. Det gjør godt å komme seg ut i frisk luft. Blikket mitt dras ut mot havet igjen. Jeg minnes en sang av Paul Grønseth:

Her er mitt liv

Så mangelfullt og enkelt

Her er min bønn

Så kortfattet og svak

Her er min synd

Og alle mine mangler

Men alt hva jeg har

Gir jeg til Deg

 

Jeg gir alt til Deg

For jeg vet Du vil ha det

Mine to fisker og mine fem brød

Gir jeg til Deg

Jeg gir alt til Deg

Alle mine tårer

Og alle mine sår

De gir jeg til Deg

 

Du er mitt håp

Som bærer all bekymring

Du er min Gud

Og veldig er Din kraft

Du kjenner meg helt

Men ser forbi min svakhet

Så alt hva jeg har

Gir jeg til Deg

 

La oss gjøre dette i våre hjem, på våre daglige lufteturer. Løfte blikket til Han som er større. Større enn Corona-viruset. Større enn min frykt. Større enn alle tanker som blåser seg opp og drar med seg de tunge, vonde følelsene. De må vike for navnet Jesus. Jeg ønsker dere en velsignet ny uke.

 

.