Eigersund Kirkelige Fellesråd

Trosopplæring - voksne

Aktiviteter

 

 

Trosopplæring for voksneKåre Erling Mjølhus 

I denne spalten skal jeg ta for meg sentrale ord og begreper i Bibelen. 1 nytt ord/ begrep vil bli lagt ut ca hver måned og kommer også i menighetsbladet. 
2010-2013

Mvh Kåre Erling Mjøhus, prost for Dalane


 

 

Forventning
(desember-13) 

Et av ordene vi kan knytte til julefeiringen er forventning. Det varierer i hvor stor grad vi opplever den. Kanskje barna er de som har størst forventning knyttet til julen. Det henger sammen med julaften og presangene. Vi synger i en sang “Å kunne jeg bare bli barn igjen når juleklokkene ringer”. De fleste av oss har gode minner fra vår barndoms julefeiring. Men det er dessverre ikke slik for alle. Der er mange tradisjoner knyttet til julefeiringen. Det er en sentral kristen høytid med feiring av at Jesus Guds sønn ble født inn i vår verden. Vi ser for oss Maria og Josef, det lille barnet i krybben, englene ute på Betlehemsmarken og gjeterne. I tillegg er julefeiringen hos oss en stor familiesammenkomst. De fleste reiser hjem til jul. Da skal alt være perfekt, men slik er det jo ikke. Alle har vi noe vi strever med. Likevel klarer vi forhåpentligvis å skape en god atmosfære og få en fin julefeiring. Midt i alt som skal stelles i stand håper jeg også vi tar oss tid til å tenke over julens budskap. Mange er innom kirkene våre på gudstjenester og konserter. Det er flott at kirkene fylles og det er ett stort budskap som møter oss. Barnet i krybben bærer med seg håpet om frelse og fellesskap. La oss hver på vår plass være med på å skape den gode julefeiring og takke for Jesusbarnet som ble født inn i vår verden. 

 

Døden
(august-13)

I dag skal jeg si litt om ett tema vi ikke snakker så mye med hverandre om. Der er mye som er usikkert i denne verden. En ting er likevel helt sikkert. Det er menneskets lodd en gang å fødes og en gang å dø. Der er stor oppmerksomhet og mye snakk om fødsel. Det er vanskeligere å snakke om døden. Det tilhører det ukjente. Vi får ikke de døde tilbake og der er ofte stor smerte knyttet til det å miste en av sine kjære. En har sagt at sorg er kjærlighetens pris. Hvis vi ikke har elsket vil vi heller ikke sørge. For de som mister en av sine kjære blir livet for alltid forandret. Livet går likevel videre og hvis vi får sørge og bearbeidet tapet kan der også senere komme gode dager. Det er viktig å ha respekt for hverandre og gi hverandre tid til å sørge og gråte. Den beste hjelpen vi kan gi er å våge å være nær og å være støttende og vite at det å sørge er tidkrevende og også vanskelig. Noen har også utbytte av å være med i en sorggruppe hvor de får snakke med andre i samme situasjon.
 

Fellesskap
(Juni-13) 
 

Fellesskap er noe vi alle lengter etter. Det kan være de nære relasjoner i familie og vennekrets i lag og foreninger og i menigheten. Alle har vi erfaringer av hvor sårbart fellesskapet kan være, men forhåpentligvis også av hvor godt det kan være. Det er ingen selvfølge at fellesskapet fungerer i de ulike menighetene. Det som står fast er at Jesus ønsker at vi skal leve i et åpent og ærlig forhold til han og til hverandre. Når fellesskapet fungerer som det er tiltenkt i menigheten er det noe av det fineste vi kan oppleve. Tilsvarende er skuffelsen stor når dette ikke er tilfelle. Det er lett å sitte på sidelinjen og kritisere. Vi er alle medansvarlige for at et fellesskap skal fungere. Da er det viktig å huske på at vi alle trenger Guds nåde og tilgivelse. Innfor Gud står vi alle likt. Det skulle også gjenspeiles i vår holdning og vår omtale av hverandre. Når vi er rause i måten vi er på overfor hverandre vil det merkes både innad i fellesskapet og utad blant våre medmennesker.

 

Oppstandelse
(april-13) 

Vi har nylig på nytt feiret påske. Vi har fulgt Jesus på hans vei mot Jerusalem. På palmesøndag ble han hyllet som konge. På skjærtorsdag spiste han påskemåltidet sammen men disiplene og innstiftet nattverden. Så ble han tatt til fange, korsfestet og gravlagt langfredag. Påskemorgen stod han opp fra de døde. Det er på alle måter ett grensesprengende budskap. Hele kristendommens troverdighet bygger på det faktum at Jesus stod opp fra de døde. I 1.Kor.15,17 argumenterer Paulus for dette. Han skriver blant annet: ”Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.” Paulus var tidligere kjent som Saul. Han forfulgte de kristne og var overbevist om at Jesus var død. Utenfor Damaskus fikk han i et syn møte den oppstandne Jesus og hans liv ble snudd opp ned. Fra å være en som forfulgte de kristne ble han nå ett vitne som overalt forkynte budskapet om den oppstandne Jesus Kristus. I generasjonene etter Paulus og disiplene har millioner av mennesker fått ett møte med Jesus. Han kommer til alle som søker han. Det er forskjellig hvordan vi blir overbevist om at han lever. Blant annet gjennom hans ord og i møte med andre kristne kommer mennesker også i dag til tro på Jesus. Alle vi som tror på Han kan i jubel synge med i påskesalmene. Der er mange flotte tekster og melodier hvor den oppstandne Jesus hylles. Han ønsker å komme den enkelte av oss i møte.


Levende steiner
(januar-13) 

 Jeg har nylig vært på studietur til Israel. Det er interessant å være på de stedene vi leser om i det nye testamente. Alle har vi ett forhold til Betlehem, Jerusalem, Nasaret og Genesaretsjøen for å nevne noen av de mest kjente stedene. Mange av oss har hørt fortellinger om disse stedene blant annet fra søndagsskolen. På mange måter kommer vi nærmere de bibelske fortellingene ved å være på de historiske stedene. Heldigvis er det slik at vi kan tilbe Gud overalt. Vi er ikke avhengig av å være hverken i Jerusalem eller ett av de andre stedene Jesus var. Jesus sier selv at det er ikke stedet det kommer an på. Det som er viktig er at vi tilber i ånd og sannhet, Johannes 4,23. På studieturen traff vi også noen kristne palestinere og en messiastroende jøde. Det var interessant å høre hvordan det er å være kristen i Israel og på vestbredden. En kristen palestiner vi traff i Nasaret oppfordret oss til ikke bare å ha fokus på de døde steinene, og med det mente han de historiske stedene, men også å ha fokus på de kristne i området, de levende steinene. De er en minoritet i en muslimsk befolkning og i en jødisk befolkning. For oss er religionsfrihet noe vi tar som en selvfølge, men i mange deler av verden er det ikke slik. Mange steder blant annet i Israel kan det ha sin pris å bekjenne Jesu navn.


Glede
(oktober-12) 

Ett av temaene som ofte omtales i Bibelen er glede. Vi oppfordres til alltid å være glade. Der er selvsagt dager for oss alle da ikke gleden er det mest fremtredende. Vi skal være sanne og ærlige i møte med hverandre. Derfor oppfordres vi til å glede oss med de glade og gråte med dem som gråter. Det er viktig å understreke hva som er kilden til glede for oss kristne. ”Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!” Filipperne 4,4. Når Herren er kilden til glede, så kan vi kjenne på den samme hva som møter oss. Det handler om vissheten av at vi er elsket av Gud.

Gjennom troen på Jesus får vi denne vissheten. Han gav et løfte når han var her på jord og det er et løfte som fortsatt står ved lag. Han sa at ”den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.” La oss be om at gleden i Herren er noe vi gjenspeiler i møte med hverandre.

 

Tørst
(august-12)

Vi er som mennesker helt avhengige av å få slukke vår tørst. Det er ikke mye som kan sammenlignes med å komme til en bekk eller en kilde for å drikke når vi er tørste. Vi har også en tørst eller lengsel etter mening med tilværelsen og fellesskap med andre. Denne tørsten er det Jesus snakker om når han sier:” Den som tørster han komme til meg og drikke” Joh.7,37. Jesus gir livet mening og retning. Han gav sitt liv for oss for at vi skal få ett rett forhold til Gud og hverandre. Jesus møter oss gjennom sitt ord, gjennom bønn, i nattverden og i fellesskap med hverandre. Vi synger i sangen. ”Er ditt liv innviet til Jesus”: ”Levende vannstrømmer, Frelser, fra deg, led dem til tørstende sjeler ved meg! Din vil jeg være, kar til din ære. Alt du meg gav, være helliget deg.”

Kjærlighet
(Mai-12)

Der er ikke mange ord som skaper så store spenninger som ordet kjærlighet. Alle har vi behov for å elske og bli elsket. Kjærlighet er ett sentralt ord i Bibelen. Det handler om Guds kjærlighet til oss mennesker og det handler om vår kjærlighet til Gud, vår neste og oss selv. Jeg vil tro at vi alle noen ganger føler at vi kommer til kort når det gjelder kjærligheten. Det er ikke alltid vi lykkes slik som vi ønsker. Det gjelder i alle mellommenneskelige forhold og det gjelder også i vårt gudsforhold. Når der gjelder Guds kjærlighet til oss kan vi være trygg på at den står fast. Det gjør den selv om vi ikke føler det slik. Gud viste sin kjærlighet til oss ved å sende sin sønn Jesus til verden. Jesus viste sin kjærlighet til oss ved å gå i døden for vår skyld. Kjærlighetens innerste vesen er ikke vår kjærlighet til Gud eller til hverandre, men det er Guds uforbeholdne kjærlighet til oss. Likevel viser vår kjærlighet seg, og står sin prøve i måten vi er på overfor hverandre. I 1.Joh 4,19-21 står det. ”Vi elsker fordi han elsket oss først. Den som sier: ”Jeg elsker Gud,” men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.”

 

Bønn
(Mars-12)

I dag vil jeg skrive noen ord om bønn. Bønn er selve pulsslaget i en kristens liv. Det er ikke snakk om de fine formulerte ordene eller lengden på vår bønn. Det er hjertespråket det er snakk om. Hallesby gir i sin bok “Fra bønnens verden” følgende definisjon på bønn. ”Bønn er å slippe Jesus inn i din nød.” Alle bærer vi i større eller mindre grad på såre minner og vanskeligheter. Til Jesus kan vi komme med all vår nød. Mange av oss har erfaringer med om det hjelper å be. Noen vil si at de har bedt og bedt uten å få svar. Til det er å si at vi ikke alltid får de svar vi ønsker og ber om. Forhåpentligvis har du likevel opplevd at det er godt å legge sitt liv og sin fremtid i Guds hånd. Da er vi trygge selv om vi møter prøvelser og vanskeligheter. Vi er som kristne ikke lovt ett liv uten problemer. Men vi er lovt at Jesus er med oss i alt det vi det som møter oss.



Begeistret

(Februar-12)
På Hellvik har de vedtatt følgende visjon for menighetsarbeidet: ”Begeistret for Jesus, menigheten og Hellvik!” Det er en god og utfordrende visjon å ha. Begeistring smitter! Det gjør noe med oss å møte mennesker som er begeistret. Dypest sett er det Gud som må skape den i oss. Den  skapes i møte med Bibelens budskap. Der er en som ser oss og elsker oss. Vi får også se at som kristne er vi satt inn i en sammenheng der vi skal ha omsorg for hverandre. Det er en utfordring vi alle står overfor. Og dette er budskapet vi har fra ham: ”Den som elsker Gud, må også elske sin bror.” 1.Joh 4,21. En begeistring for Jesus og menigheten fører også med seg en utfordring der vi bor. Tidligere biskop Sigurd Lunde skriver i siste vers av sangen "Dine løfter er mange": ”Lær oss elske hverandre og se hva det er du har ment med at vi bor der vi bor! Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær. La ditt ord nå ut til hele vår jord!”

 


Dagen i dag

(Januar-12)
Vi er kommet noen dager inn i ett nytt kalenderår. Det er naturlig at vi ved ett årsskifte tenker tilbake på hendelser i året som har gått, og også at vi undres hva det nye året vil bringe med seg. Vi synger i en sang: "Hver dag er en sjelden  gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned." Mange opplever vanskelige dager og synes livet er tungt. Fra tid til annen kan vi alle oppleve det slik. Det er viktig å tenke at dagen i dag også er mulighetens dag. Det kommer på en god måte fram i diktet ”Dagen i dag”: ”Dagen i dag er en merkelig dag. Den er din! Dagen i går slapp deg ut av hendene. Den kan ikke få annet innhold enn det du alt har gitt den. Dagen i morgen har du ikke noe løfte på. Du vet ikke om du kan regne med å råde over den. Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på. Den kan du fylle med hva du vil. Benytt deg av det. I dag kan du glede ett menneske. I dag kan du hjelpe en annen. I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til. Dagen i dag er en betydningsfull dag. DEN ER DIN”



Verdens lys

(Desember-11)
Der er stor kontrast mellom mørke og lys. Når lyset kommer må mørket vike. Evangelisten Johannes omtaler Jesu komme til jord med blant annet disse ordene. "Det sanne lys som lyser for hvert menneske, kom nå til verden."  Vi er i gang med adventstiden og det er også lys som preger den. For hver av de fire søndagene i advent tenner vi ett lys. Vi venter på å feire Jesu komme til jord. Han var seg bevisst at han representerte Lyset. Der skal stor selvbevissthet til for å komme med dette utsagnet. Jesus sier: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." Når vi leser evangelieberetningene ser vi at Jesus levde opp til disse ordene. Han var lyset og han brakte lys og håp til menneskene han møtte. Han gav også disiplene en stor utfordring når han sa til dem: "Dere er verdens lys! En by som ligger på ett fjell kan ikke skjules." Som kristne er vi lys. Dette skal gjenspeiles i vår ferd og i vår omgang med hverandre. Inspirasjonen til det får vi i møte med Jesus. Ingen kan som han fortsatt bringe lys og håp til alle mennesker som åpner seg for han.



Herrens velsignelse

(november-11)
Vi leser i 4. Mos. 6 22-27. ”Herren sa til Moses: Du skal tale til Aron og hans sønner og si til dem: Når dere velsigner israelittene, skal dere si:" Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!" Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem.”
Vi kaller denne velsignelsen den aronnittiske fordi den ble gitt til Aron og hans sønner som var prester. Siden har den fulgt israelsfolket. Den kristne kirke tok den også i bruk. Alle gudstjenester og kirkelige handlinger slutter med velsignelsen. Vi leser i 1. Pet.3,9. ”Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse.”

 


Tilgivelse

(Sept-11)
Tilgivelse er ett sentralt ord i vår kristne tro. Jesus lærte oss å be: "Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere." (Matt.6,12). Tilgivelse er nødvendig i alle mellommenneskelige relasjoner også i vårt forhold til Gud. Ingen vennskap kan bestå hvis vi ikke er villig til å tilgi hverandre. Peter, en av disiplene spurte en gang Jesus. "Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange ganger som sju?" "Ikke sju ganger,"svarte Jesus,"men jeg sier deg:sytti ganger sju!" (Matt.18,21-22). Vi har løftet i Bibelen: ”Dersom vi bekjenner våre synder er Gud trofast og rettferdig, så han TILGIR oss syndene og renser oss for all urett.” (1.Joh.1,9). T
ilgivelsen er mulig fordi Jesus døde for oss. Alle våre synder tok han på seg på korset. Så er det vår utfordring og også tilgi hverandre. Dette er ikke noe lettvint. Alle vet vi det koster både å be om tilgivelse og å tilgi. Men det skaper fellesskap og det setter oss i frihet.



Hvile

(Aug-11)
Hvile er noe vi alle trenger. I skapelsesberetningen står det at Gud hvilte den syvende dagen etter det verk han hadde gjort da han skapte. Det er viktig med ett rett forhold mellom arbeid og hvile. Når Jesus og disiplene stod midt oppe i sitt arbeid sa han til dem: "Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt." Vi leser også at Jesus ofte gikk opp i fjellet for å be. Hvile er nødvendig for at vi skal ha overskudd i tjenesten. Forhåpentligvis får vi noen gode ferieuker i sommer der vi også får hvile. Alle har vi noe vi strever med og som tapper oss for krefter. Jesus gir en utfordring til oss når han sier: "Kom til meg, alle der som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." Matteus 11,28


 

Den Hellige Ånd

(Juli-11)
Vi har for kort tid siden igjen feiret pinse. Det er den høytiden mange har vanskelig for å forholde seg til. Vi feirer jul til minne om Jesu fødsel, påske til minne om Jesu død og oppstandelse og pinse til minne om at disiplene fikk Den Hellig Ånd. Det var helt avgjørende for dem. Jesus gav beskjed om at de ikke måtte forlate Jerusalem, men vente på det som var lovet dem. De skulle få kraft til å være vitner om Jesus når Den Hellig ånd kom over dem. Vi er også avhengige av Den hellige Ånd. Åndens oppgave er å herliggjøre Jesus for oss. Når vi blir fylt av Den Hellige Ånd blir Jesus stor og levende for oss. Vi får se at vi trenger Guds nåde og tilgivelse i våre liv. Ånden blir gitt oss gjennom dåpen og troen. Vi utfordres som kristne til stadig på ny å bli fylt av Ånden. Det er noe vi kan be om og følgene av det blir en begeistring for Jesus og kraft til å være vitner om han.

 

Jesus er livet
(mai-11)
Jesus har en sterk selvbevissthet når han sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg." Livet er kjært for oss og vi forsøker å ta vare på det så godt vi kan. Der er sterk kontrast mellom liv og død. Det blir vi minnet om hver gang en av våre kjære dør. Gjennom troen på Jesus får vi ett annet perspektiv på livet. Livet knyttes til troen på Han. Han sa om seg selv: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør." Dette er håpet vi som kristne eier. "Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste
sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. La oss derfor oppmuntre hverandre til stadig å bli bedre kjent med ham. Han er en venn som alltid er nær og som aldri svikter.

Veien
(mars-11)
Jesus omtaler seg selv som ”Veien”. For å nå et mål må vi gå på veien som fører dit. Jeg fikk GPS til jul og det er en fantastisk oppfinnelse. En kan bare skrive inn adressen dit en skal og så er der en stemme som sier hvor en skal kjøre for å komme dit. Hvis en svinger feil ,blir en forklart hvordan en skal kjøre for å komme på rett vei igjen. Når Jesus omtaler seg selv som ”veien”, så er det veien til Gud Fader han taler om. Han er den veien som leder oss til Gud. De første kristne ble kalt de som hørte til Veien. Det kan vi blant annet lese om i Apo.gj. 9. Saulus hadde med brev fra øverstepresten i Jerusalem om at han kunne føre i lenker fra Damaskus til Jerusalem de som hørte til Veien. Det var de som bekjente troen på Jesus Kristus. Lykke til med å gå på Veien som fører til Gud. Det handler om tro på og etterfølgelse av Jesus.


Sannheten
(Des.-10)
I Johannes 1,14 står det: "Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." Julehøytiden nærmer seg og vi skal igjen feire dette store under at Jesus, Guds sønn ble født inn i vår verden. At Gud ble menneske i Jesus Kristus kalles inkarnasjonen. Det er julens store mysterium. Vi har i tiden fram mot jul mye oppmerksomhet rettet mot hendelsen i Betlehem. Vi pynter blant annet med julestjernen til minne om stjernen vismennene fulgte for å finne barnet som var født. Dette barnet har gitt nytt håp til mennesker opp gjennom historien, og det gir håp til oss som lever i dag. Der er stor spenning knyttet til at ett barn blir født, og Maria og Josef opplevde selvsagt også denne spenningen. I evangelieberetningene kan vi lese om Jesus og alt hva han sa og gjorde. Nå til jul feirer vi hans komme til jord. Vi kan alle åpne oss for det store under og gi Jesus rom i våre hjerter. 
 

Kristus- vår helliggjørelse
(nov.10)
Vi frelses uforskyldt og av nåde ved troen på Jesus Kristus. Så vil troen på Jesus vise seg i måten vi lever på. I 1. Kor 1,3 understreker Paulus blant annet at Jesus er vår helliggjørelse. I en salme synger vi: "Våg å være den du i Kristus er." Helliggjørelse er noe som pågår hele livet. Vi er avhengige av Jesus i alt vi gjør. ”For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje." (Fil.2,13). Samtidig er helliggjørelse noe vi skal strebe etter. "Streb etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren." (Hebr.12,14).
Helliggjørelsen viser seg i tjenesten for våre medmennesker. Her som ellers er Jesus vårt store forbilde. Hele Jesu liv står i tjenestens tegn. Han var alltid på vei ut til medmenneskene. Vår helliggjørelse vil også vise seg i måten vi møter andre på. Det gjelder både våre ord, holdninger og handlinger.

Rettferdighet
(september-10)
I 1.Kor.1,30 står det blant annet at Kristus Jesus er vår rettferdighet. Rettferdighet/rettferdiggjørelse er sentrale begreper i vår tro. Spørsmålet er hvordan vi mennesker skal komme i ett rett forhold til Gud. Mange tenker som så at jeg får gjøre så godt jeg kan og så tar Gud imot meg. Bibelen omtaler Gud som en hellig Gud som ikke tåler synd. Der er bare en måte å bli rettferdig for Gud og det er gjennom troen på Jesus Kristus. Dette står omtalt i Rom.3,21 og følgende. Her understreker Paulus vår avhengighet av Jesus. Dette er også sentralt hos vår kirkefader Luther. Det var med å sette han i frihet da han fikk se at det er troen på Jesus som frelser oss. Så er det en annen sak at troen også skal vise seg i måten vi lever på. I dag er fokuset at gjennom troen på Jesus kan vi trygt møte Gud. Guds rettferdighet gis ved troen på Jesus til alle som tror.

 


Jesus – Guds lam
(august-10)
Det brukes mange benevnelser på Jesus. En av dem er ”Guds lam”. Når Jesus kom for å bli døpt av Johannes pekte Johannes på Jesus og sa. ”Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd.” Dette henviser til det vi kan lese i 3.Mos.16,22. Da var det en bukk som ble ført fram og folkets synder ble lagt på den ved at ypperstepresten la hendene på hodet av bukken og bekjente over den folkets synder. Dette ble gjort en gang om året på den store soningsdagen. Da Jesus døde på korset ble all verdens synd lagt på han. Derfor kalles Jesus Guds lam og lammet går igjen i mye av den kristne billedkunsten. Det minner oss om at Jesus gikk i døden for vår skyld.

Guds hellighet
(juli-10)
I dag skal jeg knytte noen tanker til en egenskap som Gud har. Det er at Gud er hellig. Det betyr at han er atskilt fra alt som er urent og at han er den høye og fullkomne. Peter skriver i sitt brev og minner de kristne på at også de er hellige. Gud sier: ”Dere skal være hellige for jeg er hellig.” Vi kan lett forbinde noe negativt ved dette og tenke at de hellige hever seg over andre og ser ned på andre. Det er ikke slik vi skal fremtre. Som kristne kan vi ha ett ønske om å leve slik at vi hos andre vekker lengsel etter et hellig liv. Det finnes en hellighet som virker avskrekkende. Må ikke vår hellighet være slik.

Barmhjertig
(juni-10)
"Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig." Slik utfordres vi i Lukas 6,36. Flere steder i Bibelen slås det fast at Gud er barmhjertig. I fortellingen om den barmhjertige samaritan får vi ett eksempel på hvordan vi skal være overfor hverandre.Det handler om å bry seg, det handler om å se vår nestes nød og gjøre noe med det. I fortellingen er der en mann som blir overfalt av røvere og ligger skamslått tilbake. De to første som kom forbi mannen var en prest og en levitt. En levitt var en som gjorde tjeneste i templet. Begge disse så mannen som var forslått, men de gikk bare forbi. Samaritanen så mannen og kom han til hjelp. Slik utfordres vi som kristne til å bry oss om alle mennesker og komme de til hjelp som er i nød.

Åpenbaring
(april-10)
Åpenbaring er et sentralt ord i Bibelen. Bibelens siste bok er skrevet av apostelen Johannes og kalles Åpenbaringsboken. Noe som åpenbares for oss er noe som blir vist oss eller forklart for oss. Det som står i Bibelen er ord som må bli åpenbart/vist oss. Da skjønner vi at Jesus virkelig er Guds sønn og vår frelser. Vi forstår at det som står i Bibelen angår våre liv. Det som åpenbares for oss er noe overnaturlig og guddommelig. Vi kan ikke av oss selv forstå alt det som står skrevet. Vi trenger åpenbaring i Guds ord. Paulus skriver i Efeserne 1,17."Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne." Dette er avgjørende for at vi skal få ett sant og rett bilde av Gud. Når vi søker Gud vil han åpenbare for oss hvem han er. Det har han vist oss gjenom sin sønn Jesus Kristus.

KYRIE
(Mars-10)
Der er ett ledd som vi har i gudstjenesten som vi kaller Kyrie. Vi synger ”Kyrie eleison” som betyr Herre miskunne deg. Når vi ber Gud vise miskunn, så ber vi om at Han skal se vår nød og komme oss til hjelp. Det er godt å vite at Gud ønsker å komme oss i møte. En hjelp i å legge sin nød frem for Gud. Det er ikke sikkert livet dermed blir lett. Det er en utfordring å leve, men det er en styrke i det å komme fram for Gud med alt det som ligger oss på hjertet. Vi nærmer oss påskehøytiden hvor vi igjen skal minnes at Jesus gikk lidelsens og dødens vei for oss. Vi skal også feire at han stod opp igjen fra de døde. Det gir oss håp, og til han kan vi komme med alt det som ligger oss på hjertet. Benytt deg av det. Kyrie eleison.

SYND
(Februar-10)
Overfor Gud stiller vi alle likt. Dette skriver Paulus om i Rom.3,23. Han skriver blant annet. "Alle har syndet og mangler Guds herlighet." Det er viktig å tenke på at vi alle har nok med å svare for egne liv. Vi er ikke satt til å dømme hverandre. Veien til frihet gjelder for alle mennesker. Den går gjennom å erkjenne og bekjenne sine synder. "Dersom vi bekjenner våre synder, er Gud trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.” (1.Joh.1,9)

NÅDE
(Januar-10)
Nåde er et helt sentralt ord i den kristne tro. Vår kirkefader Luther var opptatt av spørsmålet ”hvordan finne en nådig Gud?” Det opptar ikke så mange mennesker i dag. Vi bruker ikke ordet nåde så mye i dagligtalen. Vi snakker om at en som har forbrutt seg mot en eller flere lover i samfunnet kan bli benådet. Da er vedkommende fri og får ikke straff. Da vi som guttunger slåss, hendte det vi bad om nåde. Hvis jeg ble liggende under og slaget var tapt sa jeg "Nåde jeg gir meg". Å be om nåde er å få noe ufortjent og helt gratis. Paulus skriver i Efeserne 2,8-9." For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.”