Eigersund Kirkelige Fellesråd

Ressurser

Aktiviteter

Av Martin Kolstad, tegning: Siv Grethe Bøhn-Pettersen 

Påsken er en gammel høytid. 
Ordet påske kommer av det hebraiske ”pæsach”, som betyr forbigang. For jødene har dette vært og er en feiring av hvordan Gud førte Israelsfolket ut fra slaveriet i Egypt (2.Mosebok 1-12). Til denne høytiden knytter det seg bestemte skikker og tradisjoner knyttet til maten en spiser, fortellinger som fortelles m.m. Noe av dette finner en i 2.Mosebok 13,1-16.

 

Kristen påske

For kristne har påsken vært en svært viktig høytid helt fra starten av. Hendelsene som vi kristne feirer i forbindelse med påsken, skjedde i rammen av at Jesus og disiplene hans kom til Jerusalem for å delta i den jødiske påskefeiringen. Men for en kristen er påsken først og fremst feiringen av Jesu død og oppstandelse. Sånn sett har påsken for kristne fått et nytt innhold i forhold til den jødiske. Samtidig er det også en kontinuitet. For jødene er påsken feiringen av hvordan Gud frelste sitt folk da han førte dem ut fra slaveriet i Egypt. For en kristen er påsken feiringen av Guds frelse for alle mennesker fordi Jesus døde for våre synder og derfor gir evig liv til et hvert menneske som tror på ham uavhengig av kjønn, rase eller sosial status.

 

Høytidsdagene

Påskedagene som vi markerer har hver sine hendelser knyttet til dem, der vi minnes og gjenforteller de siste hendelsene frem mot Jesu død og oppstandelse. Den første er Palmesøndag da Jesus red inn i Jerusalem på et esel og mange mennesker hyllet ham som konge, viftet med palmegrener og la kappene sine på veien foran ham. Dette har for øvrig tydelige paralleller til profetien i Sakarja 9,9 og blir sett på som oppfyllelsen av denne. Palmesøndag kan du lese om blant annet i Johannes 12. Den neste påskedagen er Skjærtorsdag. Denne dagen handler det om Jesus som innstifter nattverden i rammen av det jødiske påskemåltidet, og hvordan han så etterpå går ut i Getsemanehagen sammen med sine disipler, der han til slutt blir tatt til fange. Skjærtorsdag kan du lese om for eksempel i Lukas 22,7-46. Deretter kommer Langfredag. Denne dagen er til minne om Jesu lidelse og død på korset. Dette kommer rett etter fortellingene knyttet til Skjærtorsdag i Bibelen.

Den siste av dagene i påsken er Påskedag. Den siste og kanskje den viktigste av alle dagene. Denne dagen begynner med noen kvinner som kom til graven tidlig om morgenen for å fullføre stellingen av Jesu døde kropp. De rakk ikke å bli ferdige med dette fredag ettermiddag fordi sabbaten begynte og da var det ikke lov å stelle lik. Ved graven fikk sin livs overraskelse. Steinen er rullet bort og graven er tom. Deretter følger flere fortellinger av hvordan disse kvinnene, disiplene til Jesus og flere andre av dem som hadde fulgt ham får møte den oppstandne Jesus ved flere anledninger. De snakker med ham, får ta på ham og spiser sammen med ham. Ved en anledning lager han også frokost til dem.

 

Oppstandelsen gir håp

Hendelsene som skjedde i påsken er ikke hverdagskost. De var så store og utover vanlig menneskelig erfaring at selv ikke Jesu nærmeste disipler klarte å tro på det med det samme. Samtidig er disse hendelsene helt grunnleggende for den kristne tro og for at den kristne kirken ble til og vokste med rekordfart de neste århundrene. Paulus sier det så sterkt at uten hendelsene i påsken er hele den kristne tro meningsløs, 1.Korinterbrev 15. At døde står opp igjen er ikke vanlig i vår tid og var det heller ikke i Bibelsk tid. Samtidig gir hendelsene i påsken håp. Ikke minst for den som har mistet én man var glad i, eller for den som selv ser at døden nærmer seg. Da gir hendelsene i påsken håp om at slik Jesus sto opp fra de døde, skal også den som tror på ham stå opp igjen fra de døde.

 

Bevis?

Jesu oppstandelse er vanskelig å bevise vitenskapelig, i den grad man i det hele tatt kan bevise en historisk hendelse. Det er noe vi må velge å tro. Samtidig er det ikke snakk om en blind tro, men en tro som bygger på solid kildemateriale og mange hendelser som sterkt sannsynliggjør at det faktisk skjedde slik det står i Bibelen. Så mye at en tidligere høyesterettsjustitiarius i England som het Lord Darling har sagt at:

”Til dens fordel som levende sannhet finnes det så overveldende bevis – positive og negative, faktiske og i omstendighetene – at ingen intelligent jury i verden kan unnlate å avgi den kjennelse at oppstandelseshistorien er sann.”

God påske!

 

 

.