Eigersund Kirkelige Fellesråd

Kirken

Aktiviteter

Helleland Kirke   


På skattejakt i Helleland kirke

Helleland kirke (Kirkebyggdatabasen)

Helleland kirke (1832) er bygget i klassisistisk stil og tegnet av arkitekt Hans Ditlev Linstow som var ansatt hos kongen. Det er en langkirke med saltak og liggende panel. Byggmester var Tollak Gudmestad. Kirken ble vigslet den 28. oktober 1832.

Første gang Helleland sokn forekommer i kildene er i et brev fra 1358 i forbindelse med et makeskifte av jordegods i gården Strømstad. Den første (katolske) presten som er kjent ved navn er Sigurd Ivarsson som nevnes i 1429. Det var trolig kirke her like lenge som gården var bosted for prest, fra ca. 1300-tallet.


Først i 1629 er det dokumentert at det er utført
nybygging eller ombygging av en kirke i Helleland av Christoffer tømmermann. Den var rosemalt innvendig. Dette er fortsatt synlig på enkelte bord som er brukt i taket over himlingen i nåværende kirke. Dessuten finnes det enkelte rosemalte stokker som bjelker under gulvet. Altertavlen fra samme tid var malt av den tyske kirkekunstneren Peter Reimers. Stolene ble laget i 1633. Prekestolen ble utsmykket av Reimers’ elev og landsmann Gottfried Hendtzschel ca.1635. Alt dette er borte fra kirken i dag og for det meste forsvunnet.

I 1666 ble alle stoler med hengsler og vinduer slått ut og ødelagt i et stort oppløp og tumult da allmuen trodde at kirken var i ild, skriver konservator ved Stavanger museum - senere arkeologiprofessor, Anton Wilhelm Brøgger i et notat i kirkearkivet ca 1910. Det kan ha vært et lynnedslag.                                                            

I 1723 solgte danskekongen de norske landskirkene for å skaffe mynt til statskassen. I 1724 ble Helleland kirke kjøpt av en privatmann fra Egersund for 200 riksdaler. Sammenliknet med prisene på andre kirker var den i brukbar stand.

Men i 1807 skriver biskopen i sin visitasberetning:

Kirken alene, som meget gammel, innknepen og mørk, synes å trenge til hovedforbedring, eller rettere oppbygning på ny.

Han kondemnerte derfor kirken som også ble for liten etter menighetens behov. Eieren måtte enten selv bygge ny eller la menigheten gjøre det.

I 1827 ble kirken med inventar og jordrettigheter overlevert vederlagsfritt til Hellelands sogns almue.

I 1830 ble den revet og det meste av inventaret solgt på auksjon. I takt med datidens smak ble den fargerike kirkekunsten fra renessansen fjernet. Dalane folkemuseum har deler av altertavlen og en stolestadplanke. Parstykket til stolestadplanken finnes på Stavanger Museum, som også har et kråskap og en stol fra sakristiet fra Helleland gamle kirke. Prekestolen med sin framtredende gullfarge ble kjøpt av lensmannen og er ikke bevart.

Den nåværende kirken hadde flere gallerier på grunn av det store folketallet. Galleriet over søndre sakristi var reservert prestefamilien. Det var også galleri over alteret hvor lukene fortsatt synes.

 

 


             Inventar og utstyr

 

      Altertavlen 
ble malt av sokneprest Thorvald Egidius Isaachsen og gitt som gave til kirken i 1905. Motivet er Simeon i templet som holder Jesusbarnet ved omskjærelsen åtte dager gammelt. Inskripsjonen Mine øine har sett din frelse er fra Lukas 2,30.
I anledning kirkens 100-års jubileum i 1932 ble altertavlen forsynt med ny ramme.

To lysestakermed inngravert bokstavene I.A.C: Iohanna Ahasverusdatter de Crequi. Hun var den første hollandske prestefruen i Helleland, fra ca 1679 (da en sønn ble født) til 1691, gift med prest Christian Claussøn Jæger (død 1691). Hennes farfar var fransk og hadde som ung flyktet fra religionsforfølgelsene iFrankrike til Holland. Derfra ble han vervet til Norge som offiser i krigen mot Sverige. Han stammer fra en adelig hugenottfamilie som kan spores tilbake til 800-tallet. Slektsvåpenet med det syvgrenede plommetreet er inngravert på lysestakene som Johanna de Crequi Jæger hadde med seg hjemmefra. To hvite sylindrer med beholder til lampeolje hører med. I dag brukes vanlige alterlys i stearin.

Trekorset som sto over alteret før altertavlen kom, henger på veggen i koret mot nordre sakristi.

Brudebenken (1699) er malt med navnene Elisabet Seehuus - Kirsten Aagaard Seehuus, henholdsvis sokneprest Hans Seehuusens (tyske) mor og datter. Han ble innsatt som prest i Helleland 1691 som etterfølger av Christian Claussøn Jæger. Hans far var rådsmedlem Morten Seehuusen i Stavanger, en av de rikeste menn i byen. På benkens bakside er malt en brud og brudgom som rekker hverandre hånden.

Enkopi av brudebenkenbak i kirken er merket Aagot Dudok van Heel Anno 1904. Både svigermor og svigerinne til sokneprest Isaachsen hadde samme navn: Aagot Dudok van Heel. Prestens hustru Valborg Dudok van Heel Isaachsen var fra Amsterdam og hadde norsk mor.

Prestefruen skrev ca. 85 brev fra årene i Helleland (fra 1897 til 1905) som ble utgitt i bokform. Det er lokalhistorie fra dagliglivet, fortalt av en sentral og avholdt person. Dalane Tidende i Egersund utga brevene på norsk i 2000 med tittel Bygdeliv rundt 1900, ved Hanna de Vries Stavland. Denne prestefruen beskriver bl.a. hvordan brudebenken fra 1699 ble oppdaget i kirken og restaurert.

     Døpefatet
fra den gamle kirken har i bunnen et bilde av Adam og Eva ved kunnskapens tre. Langs randen er det en bord med geometriske figurer.

Prekestolen ble laget til 100-årsjubileet i 1932 av den lokale snekkeren Nils Møgedal.

En bibel fra 1589,Fredrik II's bibel, ble gitt som gave av Amanda Sommer Fredriksen i 1993. Denne legges iblant fram på alteret under gudstjenesten.


Kalken
(fra ca 1800) er av sølv i empirestil og forgylt innvendig. Denne er trolig laget av mester Gabriel Aamodt i Flekkefjord.

Disken (fra siste halvdel av 1600-tallet) er av sølv og helt forgylt.

Sognebudsettet med sølvdisk og sølvkalk ble gitt som gave av Abigael Reiner i 1826. Hun var søster til prost Gerhard Henrik Reiner.                

                                                                



                        
                                                 
Interiør fra før 1900

















      
Sokneprest Isaachsen foran alteret, 1905

      Oblateske i sølv ble gitt som gave av prest Seehuusen og hans hustru. På lokkets overside er randen gravert med en barokk bladkrans. I midten er det en utfoldet blomst. Det er også en innskrift: ”Hans Seehuusen - Mette Kirstine Bock – 1706”. Esken er laget av gullsmed Peter Dorenfeldt i Stavanger.

To kirketavler fra 1734 ble brukt ved innsamling av offer i kirkebenkene. Inskripsjoner på de to tavlene er: ”Kristiansand Høyere skole 1734” og ”Helsingör Hospital 1734”. Normalt skulle det være to tavler, en for kirken og en for de fattige. Fra 1600-tallet forekom det også at det på kongens bud ble båret rundt tavler til innsamlinger som skulle dekke mer spesielle formål.

Helleland Bondekvinnelag har i årenes løp gitt en rekke betydelige gaver til interiøret, bl.a. 2 gyllenlærstoler, lysestaker og en stor bibel.

Kirken har to kirkeklokker: den ene som veier 102 kg, ble i 1902 støpt ved Nauens klokkestøperi ved Tønsberg. Den andre er trolig en av de to klokkene som er nevnt i kilder fra 1760.

Det første orgelet ble gitt i 1905 av folk fra Helleland som hadde utvandret til Amerika. En tavle med navn på de 152 giverne henger i våpenhuset.

I 1962 ble et Walcker-orgel anskaffet. Pianoet ble innkjøpt i 1980. 

Brosjyren er trykket med støtte fra:

Helleland Bondekvinnelag
Dalane Innkjøpslag BA
Dalane Installasjon AS
Dalane Bil AS
Hydro Texaco - Helleland Trafikksenter AS
Larsen & Bjørkeland AS
Vagle Elektro Installasjon AS
Bygdebladet Hedlandsbuen

                                                                  
Fotografering: Fotohuset

Konsulent: Hanna de Vries Stavland

Helleland Menighetsråd - 2002