Eigersund Kirkelige Fellesråd

Trosopplæring - voksne

Aktiviteter

"FØR HELGEN MED..."
Prestene Martin Kolstad og Ingun Stokstad Barane deler tanker og tro før helgen.

martin kolstad med snipp portrett.jpg  ingun med snipp.jpg 

Bli med på festen
Martin Kolstad (Mars-17) 

En kvinne dro med forloveden sin til et hotell for å bestille bryllupsmiddag. De valgte meny, sølvtøy, servise og blomster. Regningen kom på 100.000 kroner. Etter å ha betalt inn halve beløpet i forskudd, gikk de hjem for å sende ut bryllupsinvitasjoner.

Noen dager etter at invitasjonene var sendt ut, fikk brudgommen kalde føtter. Bruden ble rasende da hun måtte avbestille hele bryllupsmiddagen. Enda verre ble det da hotellet kunne fortelle at kontrakten var bindende og de kun hadde krav på å få tilbake 10.000 kroner. De hadde to valgmuligheter: Å gi avkall på resten av pengene eller å holde middagen.

Det virket helt vilt, men jo mer den sviktede bruden tenkte på det, desto bedre likte hun ideen om å holde selskapet likevel – ikke en bryllupsfest riktignok, men en stor fest. Ti år tidligere hadde denne kvinnen vært hjemløs. Hun hadde siden kommet seg på bena igjen, men nå bestemte hun seg for at hun ville holde en fest for byens hjemløse.

Dagen bryllupet skulle ha vært holdt hotellet en fest ingen hadde sett maken til. Vertinnen endret menyen til benløs kylling (til ære for brudgommen) og sendte invitasjoner til suppestasjoner og hjem for bostedsløse.

På denne varme sommerkvelden nøt mennesker som pleide å skrape halvspiste pizzastykker av papptallerkener den fineste kylling cordon bleu. Kelnere i smoking serverte hors-d’æuvres til gamle alkoholikere. Flaskesamlere, tiggere og stoffmisbrukere tok seg en kveld fri fra det harde livet på fortauene utenfor og nippet i stedet til champagne, spiste bryllupskake og danset til storband-melodier langt utover natten.

Omtrent slik beskriver Jesus Gud (Jfr. Luk.14,15-24) og det han vil gi oss. Han vil gi oss noe langt bedre enn noe vi kjenner bare fordi han vil. Ikke bare for en kveld, men for en evighet. Invitasjonen er sendt. Ta imot og bli med på festen!

----------------------------------

Et levende håp
Ingun Stokstad Barane (februar-17) 

Hun står ved vinduet og kjenner tårene renne nedover kinnet. Så er far borte. Han fikk et langt og godt liv, og var skrøpelig på slutten. Men, likevel kjenner hun på en tomhet og et stort savn. Hun har så mange minner som dukker opp hele tiden. I natt sov hun nesten ikke for alle minnene som stod i veien.

Presten har vært på besøk og hun fikk sette ord på det hun gikk og bar på av minner, sorg og savn. Det var godt å ha noen som lyttet til henne. Presten nevnte at hun vil få tilbud om å være med i sorggruppe. Det tror hun blir fint. Det er mange tanker som svirrer. Hun er nå eldste generasjon og foreldreløs. Hva nå? Hun har tanker om både livet og døden. Tanker som det kan bli godt å få dele med noen.

Begravelsen er over. Hun har fulgt sin far til hans siste hvilested, i graven sammen med mor. Hun tenker på det presten sa i kapellet. Om at døden er noe naturlig ved livet, men at det er vondt å ta farvel med sine kjære. Og om håpet om få ses igjen i himmelen. Ja, det er godt å kjenne på at hun tross alt har en barnetro med seg. Den er god å ha nå.

Presten fortsatte med noe Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø». Det var sterke ord, fulle av liv og håp. Det var som om ordene løftet henne litt ut av sorgen. 

Hun blar i heftet de brukte i begravelsen, til salmen de sang ute på graven. Den blir hennes stille bønn: Så ta også mine hender og før meg frem, inntil jeg salig ender i himlens hjem. 

------------------------------------------  

Var alt bedre før?
Martin Kolstad (januar-17)  

Borafolket som holder til i nordøstlige Peru har kjent til Jesus Kristus i én generasjon. For bare vel en generasjon siden var de preget av frykt og aggresjon. De dyrket åndene og all deres kontakt med mennesker utenfra var voldelig. Sånn er det ikke nå. En misjonær skriver at siden de tok imot troen på Jesus Kristus er mennene mindre harde mot konene og barna sine. Disse innfødte troende har sine problemer som kristne andre steder, men de kan, mer enn de fleste, sette pris på forskjellen mellom ”før” og ”etter” Kristus.

En antropolog besøkte Borafolket en gang og begynte å kritisere misjonærene. ”Kristendom er for den hvite mann” sa antropologen. ”Dere burde gå tilbake til deres gamle religion og deres gamle skikker.” En indignert Bora-kirkeleder, som godt husket gamle dager, satte øynene i antropologen og sa: ”Ja, hvis vi gjorde det, hadde du vært den første til å havne i gryta.”  

Kristen misjon har noen ganger fått kritikk for å forsøke å få mennesker andre steder i verden til å gå bort fra sine skikker og overta våre. Men der er mange historier fra misjonsmarken om liv og samfunn som ble forvandlet til det bedre. Ikke fordi misjonærene alltid gjorde alt rett, men fordi møtet med Jesus Kristus forvandlet mennesker og mange ganger hele samfunn. Og der man i starten overtok misjonærenes former og skikker, har det, når troen på Jesus slo rot i folket, vokst frem egne former og egne skikker preget av folket og kulturen de er vokst frem i. Jesus Kristus er den samme, formene varierer.  

Jesus elsker mennesker. Han forvandler liv. Å la noen oppdage og bli kjent med Jesus er å gi mulighet til et forvandlet liv, enten det skjer her eller andre steder i verden.

------------------------------------------------------ 

Kirken fylles med sang
Ingun Stokstad Barane (des.-16)  

En julesalme jeg nynner på i disse førjulstider, er «Nå er den hellige time» av Eivind Skeie og Tore Aas. Salmen tar oss med inn i kjernen av julens budskap. Den peker på et håp. Et nyfødt barn i en krybbe kan gi oss drømmer og tro på framtiden. Når vi hører om englene som synger om fred på vår jord, når vi står rundt krybben og ser på dette nyfødte barnet, da kan vi fylles med håp om at Guds himmel er nær. «For dette barn har himlen med, og jorden fylles med sang!» Ikke bare jorden, med hus, gater og hjem verden over, men også kirkene i Eigersund fylles med sang i disse førjulstider! Dag etter dag kommer barn, unge og voksne til julevandringer, åpen kirke med julekrybber, konserter, lysmesser, advents- og julegudstjenester,- og kirkene fylles med sang og musikk! 

Tekst og toner stiger til himmels fra tusenvis av stemmer akkompagnert av orgel, flygel, bass, gitar, trompet, trombone, trommer og fløyter. Vi synger tekster som gir håp. Vi spiller, eller lytter til, toner som gir glimt av himmel. Det er ikke rart at kirkene fylles med mennesker! 

Midt i kirken finner vi julens og kristendommens største gave til oss mennesker. Krybben står der, med Maria og Josef, okser og esler, sauer og gjetere, engler og vise menn. Og stjernen over det hele. Alle er på plass. Alle står rundt det nyfødte barnet. «Se, himlen ligger og hviler på jordens gule strå.» Her kan også vi, barn, unge, voksne få samles til julehøytid. «Vår lange vandring er over, for vi er fremme nå 

Velkommen til kirken nå i advents- og juletiden! La oss fylle den med sanger om håp, fred og glede! 

---------------------------------------------------------- 

What if…
Martin Kolstad (nov.-16)

"What if God was one of us", var en slager som ble spilt mye på radioen noen år tilbake. I sangen spekulerer artisten i hvordan det ville vært om Gud var et helt vanlig menneske – én av oss. Om artisten visste at det at Gud ble én av oss (om enn på en annen måte enn i sangen) er en sentral del av det kristne budskapet, er jeg usikker på.  

Ønsketenkning kan være kjekt. Hva om verden var mer slik jeg kunne ønske. Hva om: 

  • Himmelen var rød?
  • Sjokolade var sunt?
  • Du kunne kjøre så fort du ville på veien? 

I kreative prosesser kan ønsketenkning være nyttig. Men om en ikke kan skille mellom ønsketenkning og virkeligheten, da lurer en bare seg selv.  

Når samtalen dreier seg om kristen tro og praksis, blir noen ganger ønsketenkning fremført med stor overbevisning. Hva om: 

  • Gud er for alt vi gjør?
  • Alle kommer til himmelen uansett om en tror eller ikke?
  • Og mange andre. 

Gud er en virkelig person, ikke noen fantasifigur. Derfor er han ikke alltid slik vi mener han bør være. Han er slik Han er. Gud har vist oss en del om hvem han er og hva han vil. Dette finner vi i Bibelen. Bibelen ER ikke Gud, men den forteller oss noe om hvem Gud er, hva han vil og hvordan vi kan oppdage mer av hvem han er. Bibelen forteller at Gud vil oss vel. At han har gode planer for oss og at livet kan forvandles når han inviteres inn og regnes med i hverdagen. Han har også gitt løfter om at den som oppriktig søker Gud også skal finne ham. Ikke la deg lure av ønsketenkning, egen eller andres. Legg bort «hva om» og oppdag hvem den Levende Gud virkelig er. Det er da det blir spennende. 

-------------------------------------------------------------------------

Vekst i Fellesskapet
Ingun Stokstad Barane (okt.-16) 
 

I dagens samfunn er mange opptatt av hva vi som individer får ut av livet. Hvordan få et godt liv, hvordan utvikle oss og få fram det beste i oss. Jeg tror vi som kirke har en flott gave å gi dagens mennesker. For, jeg vil påstå at det er i fellesskap med andre at vi virkelig kan blomstre og utfolde oss. 

Ofte kan vi tenke: Hva kan jeg få ut av dette felleskapet, hva kan jeg få ut av menigheten, for at jeg skal trives, vokse og utvikle meg som menneske og kristen? 

Jeg tror vi kan snu dette spørsmålet på hodet: Hva kan jeg bidra med inn i fellesskapet, inn i menigheten, slik at vi som er en del av dette kan trives, vokse og utvikle oss som fellesskap? Og, hvor er min plass, hva er min oppgave? 

Jeg vil slå et slag for frivillighet og aktivt liv og tjeneste i kirka! Jeg vil påstå at du og jeg trenger fellesskapet, og fellesskapet trenger oss. Både som frivillige og ansatte har vi mange meningsfulle oppgaver og tjenester å engasjere oss i. Vi trenger alle å bli sett og utfordret. Vi trenger alle å bli regnet med. Og vi har alle ulike interesser og talenter som kan få blomstre og utfolde seg i menighetens mange arenaer.  

------------------------------------------------

Er Bibelen for gammel?
Martin Kolstad (sept.-16) 

Bibelen er en gammel bok, leser du den så blir du klok, synger vi i en barnesang. Av og til hører jeg også det motsatte hevdet: At fordi Bibelen er en gammel bok, så er ikke det som står der gyldig lenger. Stemmer det?

Bibelen ER gammel. Den omhandler en periode på over 3000år og er skrevet ned over 700-800 år. De siste delene er trolig skrevet litt før år 100 e.Kr. Bibelen ER gammel. Gjør det den uaktuell for mennesker i dag?

Hvis alt som ikke er skrevet i vår tid ikke gjelder for vår tid, må vi forkaste mye. For eksempel Newtons beskrivelse av tyngdekraften, som han skrev på slutten av 1600-tallet. Alder alene er verken grunn til å beholde eller forkaste noe. Grunnene til dét må ligge i innholdet.

Bibelen er svært viktig. Ikke boken i seg selv, men innholdet. Fordi den forteller om den levende Gud som er like nær og aktiv i dag som på den tiden Bibelen beskriver. Gud forstår tiden vi lever i bedre enn noen. Han kaller mennesker som lever i dag til å oppdage hvem Han er og hvilken forskjell han kan utgjøre i livene våre.

Bibelen gir oss hjelp til dette. Den forteller om hvem Gud er, hva han har gjort og hva han vil oss. Vil du finne ut hva kristen tro er, kommer du ikke utenom Bibelen, for kristen tro bygger på det som står der. Den sier også mye om hva det er å være menneske og gir mange spennende, alternative måter å møte spørsmål og problemer på som er svært aktuelle i vår tid.

Bibelen er gammel. Og høyaktuell. For den åpner opp en større virkelighet og viser oss den Levende Gud som er nær og aktiv og som kan forvandle våre liv.

---------------------------------------------------------------------- 

Kom, ta imot og spis!
Ingun S.Barane (juni-16) 
 

De sitter og snakker om helgens planer. Skal de gå i kirka på søndag? De slår opp på nettsidene for å sjekke. Ja, det er gudstjeneste med nattverd. Han drar litt på det. Jo, det kan være greit å gå til gudstjeneste en gang i blant, men å gå til nattverd, nei, det er for de superkristne. Det er lenge siden sist han gikk. Og da følte han at alle stirret på han, kanskje mest av nysgjerrighet. Nei, han liker ikke å stikke seg fram. Hun er enig. 

De bestemmer seg for å gå på gudstjenesten likevel. Og blir oppmuntret når presten sier at nattverdsbordet ikke et premiebord, men et gavebord. At alle kan få komme og ta imot. At det ikke er forskjell på folk. Presten snakker videre om Jesus som livets brød. At alle trenger han for å leve. Når vi tar imot brødet og vinen så tar vi imot Jesu legeme og blod til tilgivelse og ny kraft. Vi tar imot hele Jesus, med alt det han er og har gjort for oss. Vi tar imot Jesus som døde for oss og som stod opp igjen. Den som kommer til han, skal ikke sulte. Den som tror på Jesus skal aldri tørste. Og det er nok til alle, både store og små. Jesus inviterer alle til nattverdsbordet: Ta imot og spis! Jeg er livets brød. 

Så inviterer presten til nattverd med intinksjon. Det vil si at alle kommer fram og får brødet, dypper det i vinen og spiser det stående. Det er lettere å gå fram sammen med mange andre, og de våger seg inn i rekken av mennesker på vei mot alteret. De føler seg som en del av et godt fellesskap. Og de får ta imot Jesus i brødet og vinen. Det gjør godt i hele kroppen, helt inn i hjertet. 

-------------------------------------------------

Hvem er kristen?
Martin Kolstad (mai-16)
 

I programmet Søndagsåpent intervjuet Egil Svartdahl engang en fisker på Karmøy. Han sier: ”Jeg er ingen kristen.” Samtidig gir han også tydelig uttrykk for både tro på Gud og mye annet som vanligvis forbindes med kristen tro. Det kan få en til å lure på: Hva skal egentlig til for at noen er en kristen?

En annen gang hørte jeg én som sa: ”Jeg er kristen fordi jeg er norsk.” Utover det hadde han ingen interesse for kristen tro. Jeg har også hørt de som sier at jeg er kristen fordi jeg ikke er muslim, buddhist m.m., og bare derfor. Det blir vel litt knapt igjen?

Hva er det som gjør noen til en kristen? Det finnes mange kristne. Ulike mennesker som forstår og praktiserer enkelte ting forskjellig. Likevel er i alle fall én ting felles for alle: Kristen tro bygger på det som står i Bibelen. Fordi den kristne kirke oppsto på grunn av det som fortelles om i Bibelen. Det er lenge siden Bibelen ble skrevet. Likevel leser flere mennesker enn noensinne denne boken og finner livshjelp, tro og håp der. Ikke minst: Skal du kunne forstå kristne og kristen tro, kommer du ikke utenom Bibelen.

I perioder kan det være mye diskusjon rundt sider ved kristen tro eller praksis. Ikke baser hva du mener på synsing eller hva andre mener. Les Bibelen og finn ut selv. Nå er det selvsagt ikke alt en kan lure på som det står noe om i Bibelen, men svært mange ting som er aktuelt og viktig for våre liv i dag står det noe om. Hva som gjør noen til en kristen står det mye om. Bibelen er tilgjengelig både som papirbok og på nett på www.bibel.no/Nettbibelen. Benytt muligheten til å oppdage mer av hva kristen tro er. 

-------------------------------------------------------------------------------------

La de små barna komme til meg!
Ingun Stokstad Barnae (april-16) 

Mamma ser ømt på den lille babyen. For ikke mange minuttene siden skrek han av sult, men har nå fått mat og sover fornøyd. Mamma kjenner hvor stolt og glad hun er over det lille underet, og tenker på om de skal ringe til kirka for å melde babyen til dåp. Mamma og pappa snakker litt om det. Begge er døpt, og er enige om at de ønsker å følge samme tradisjon i sin familie. Det er en fin anledning å samle slekt og venner og det er kjekt å bruke den fine dåpskjolen som har gått i arv. De går ikke så ofte i kirka selv, men tenker at det er jo fint for den lille å høre til i kirka. Så kan han heller bestemme selv seinere om han vil konfirmeres der. Mamma er lærer og vet at det ikke er så mye kristendomsundervisning i skolen som da de selv var barn. Kirka tar seg av trosopplæringen selv nå. Mamma og pappa bestemmer seg. De har lyst til å bære babyen sin inn i kirka, at han skal få Guds velsignelse over livet og at han skal bli døpt. De ringer til kirkekontoret, ber om dåp og melder seg på dåpssamtale med presten.

På dåpssamtalen oppdager de at det er flere der som de kjenner, og som har tenkt de samme tankene som dem. De blir oppmuntret når de hører presten si: Jesus sier: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til!  Presten fortsetter med å fortelle om dåpen og om det fellesskapet barna blir en del av. Foreldre, faddere og menigheten står sammen om å hjelpe barna til å leve og vokse i troen. Mamma og pappa forstår at de, sammen med babyen, hører til i noe større, de hører til i kirka og kan ha en himmel over familielivet. De gleder seg til dåpen!

--------------------------------------------------------------------------

Fikser du livet?
Martin Kolstad (mars-16)  

Ja, det gjør jeg vel. I hverdagen gjør jeg det jeg pleier å gjøre og ser fram til helgen og andre høydepunkt som kommer. Jeg vet hva jeg skal gjøre i det daglige. Jeg trenger ikke hjelp til å komme gjennom hverdagen. Sånn er det vel for mange, eller?  

Noen ganger skjer det ting som gjør at hverdagen blir satt på vent. Som gjør at det vi bruker mye energi på i det daglige plutselig blir helt uviktig. Sykdom. At jeg mister jobben. Et dødsfall. Eller noe annet.  

Jesus sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Mange har erfart at dette er mer enn fine ord. Når Jesus involveres i det vi møter, både det daglige og det ekstraordinære, begynner mye å se annerledes ut. Fordi noe endrer seg i det ytre, eller fordi jeg selv takler det jeg møter annerledes. Og mange erfarer også hvordan han gir en dyp og ekte fred til og med i møte med det kaotiske. En fred fra uroen og stresset som ofte følger med uventede, ekstraordinære hendelser, gir i seg selv gode forutsetninger til å takle det som skjer bedre enn vi ellers ville ha gjort.  

Ofte vender vi etter hvert tilbake til hverdagen etter at den har stått på vent. Men noen ganger kan hverdagen for alltid bli en annen. Kanskje til og med slik at jeg ikke lenger «fikser livet» så godt som før. Å involvere Jesus i hverdagen, utgjør en forskjell. En forskjell som kan merkes.

-------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Fra fest til faste
Ingun Stokstad Barane (februar-16) 

Søndag er fastelavenssøndag. Rundt om i verden feires dagen med karneval, kostymer og musikk. Men, søndagens prekentekst er blottet for fest og moro. Jesus forbereder disiplene på påsken og det som skal skje. Han forteller disiplene at han snart skal piskes, hånes og drepes, men at han skal stå opp igjen. Men, de skjønner ikke hva han snakker om:

31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. 32 Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, 33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» 34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa. (Lukas 18,31-34)

Når vi står ovenfor noe ukjent trenger vi å forberede oss. Sånn er det med oss mennesker. Vi trenger alle å forberede oss, spesielt når det er noe vanskelig vi skal gjøre. Vi tenker gjennom det som skal skje flere ganger i hodet, vi lager oss sjekklister.

Jesus må forberede seg til sitt livs største utfordring, og han ønsker at disiplene skal være med han. Kanskje han søker støtte, men må skuffet se at de ikke skjønner hva han sier. Jesus har opplevd alt, til og med det å forberede seg på å dø, og ha venner som ikke forstår hva han gruer seg til. For jeg tror Jesus gruet seg og at han var redd. Det kan vi tenke litt på i fastetida. At Jesus visste hva som skulle skje med han i påsken, og at han gruet seg. Han ga livet sitt for oss på korset. Han visste det ville gjøre vondt. Han ga livet sitt for at vi skulle få leve. Han åpnet veien til himmelen for oss. Og det var ikke lettvint for han.

Jesus ser oss og forstår oss, også når vi gruer oss eller er redde. Han veit hvordan vi har det. Vi kan få komme til Jesus med alt. Det gir oss en trygghet både i livet og i møte med døden. For alt slutter ikke med døden. I teksten sier Jesus at han skal stå opp igjen. Det er hvert fall ikke lett å skjønne! Ingen står opp fra de døde! Men, det var det som skjedde! Jesus stod opp igjen søndag, første påskedag. Derfor samles kristne hver søndag for å feire gudstjenester. Vi feirer at Jesus har stått opp igjen. Han gir oss et håp om et evig liv, hjemme i himmelen. Det er grunn til å feire!

-------------------------------------------------------------------------------

Er du lykkelig?
Martin Kolstad (januar-16) 

Å finne lykken er viktig for oss. Et raskt søk på internett gir mange artikler om hvordan vi kan finne lykken i tillegg til tester der du kan finne ut hvor lykkelig du er(om du ikke vet det). Aviser og ukeblad har også jevnlig reportasjer om mennesker som har funnet lykken samt artikler om hvor du kan finne den. 

Nå vil det nok variere litt hva som gjør et menneske lykkelig, men der er nok likevel noen fellestrekk som påvirker livskvaliteten for alle. 

Legen David Larson har gjort det til sin livsoppgave å undersøke hvordan tro påvirker helse. Han fokuserer ikke så mye på den negative effekten av atferd, men mer på de positive sidene ved å ha et åndelig liv. Han ble sjokkert over det han oppdaget. For eksempel har folk som beskriver seg selv som troende, markert færre tilfeller av hjerteinfarkt, åreforkalkning og sterkt stress. Kirkegjengere har gjennomsnittlig et blodtrykk som er lavere enn kirkefremmede. Videre er det mye mindre sannsynlig at troende mennesker misbruker alkohol og svært usannsynlig at de bruker noen slags ulovlige stoffer. Folk som går regelmessig i kirken, som ber og leser Bibelen, er sjeldnere på sykehus, kommer seg raskere etter operasjoner, har sterkere immunforsvar og lever vanligvis lenger. 

Nå er det nok mange andre grunner til at folk tror som ofte veier tyngre enn det å være lykkelig her og nå, men det ser altså ut som lykke og økt livskvalitet er en hyggelig bieffekt av dét å tro. 

Jesus sier: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.»(Johannes 10:10)

Å oppdage mer av hvem han er, er spennende og påvirker i høyeste grad det livet vi lever også når det gjelder lykke og livskvalitet.

---------------------------------------------------------------------------------------------- 

O jul, med din glede!
Ingun Stokstad Barane (desember-15) 
 
Nå som julen nærmer seg samles folk tradisjonen tro til basarer og julemesser. Kransekaker, juleplanter og andre kjekt-å-ha-ting til hus og hjem selges og loddes ut til inntekt for misjonsarbeid og annet arbeid i kirke og samfunn.
 
Gustava Kielland (1800-1889) er kalt ”kvinneforeningenes mor”. Hun stiftet en kvinneforening i Kvinesdal knyttet til det Norske Misjonsselskap i 1840, altså for 175 år siden i disse dager. Denne foreningen ble modell og forbilde for det som var Norges første og største kvinnebevegelse, misjonsforeningsbevegelsen. Fram til i dag samles fremdeles tusenvis av kvinner og menn, barn og unge i alle aldre og alle samfunnslag til andakt, misjonsengasjement og produksjon av mye fint og nyttig til julemesser og basarer.
 
Gustava er også kjent for sine sanger. Da hun var prestefrue på Finnøy i Ryfylke mellom 1824 og 1837 skrev hun både tekst og melodi til en av våre mest kjente og kjære julesanger: Å jul med din glede. Den ble skrevet som en sanglek til juletregang for små og store. Vi synger stort sett 3 vers, men originalen har 5 vers. Her kommer Gustava Kiellands originale tekst. (Språket er blitt noe modernisert).

 

1. O jul med din glede og barnlige lyst 
vi ønsker deg alle velkommen; 
vi hilser deg alle med jublende røst 
titusinde gange velkommen!
 
Ref.: Vi klapper i hendene, 
vi synger og vi ler, 
så glad er vi, så glad er vi. 
Vi svinger oss i kretsen og neier (damene to ganger) og bukker (herrene to ganger).
 
2. I Østerlands vise, I tre vise menn, 
vi vide hvorhen I vil drage; 
thi vi ville også så gjerne derhen 
og eder på reisen ledsage.
 
Ref.

3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, 
kom skynd deg og gi meg den annen, 
så knytter vi kjærlighets hellige bånd 
og lover at elske hinannen.
 

Ref.
 
4. Om stormen den tuter og sneen vi ser 
det kan oss dog slet ikke skade 
thi våren og julen oss alltid er nær 
blot vi ere fromme og glade

 

Ref.
 
5. Når en gang vi samles i himlenes sal 
og synger om jul med sin glede 
vi takker og jubler i tusinde tal 
for tronen i himlen at trede
 
Ref.
 
-------------------------------------------------------------------

Hva er kjærlighet? 
Av Martin Kolstad (november-15) 

Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (1.Kor.13:13) Dette blir ofte sitert og holdt frem som noe av det mest sentrale i den kristne tro. Og det er det absolutt grunnlag for. Kjærligheten er svært viktig i Bibelen, særlig i det Nye Testamente. Men hva mener egentlig Jesus når han sier: «Elsk hverandre!» Joh.13:34a)? 

Da det Nye Testamente første gang ble skrevet ned var det på gresk. Utgaver på andre språk er en oversettelse av dette. Kjærlighet er ikke det enkleste ordet å oversette fra gresk, fordi det finnes fire greske ord som kan oversettes med kjærlighet. Disse er:

"Storge" som betyr kjærlighet til familien vår. Vi elsker hverandre fordi vi hører sammen.

"Philia" som betyr kjærlighet mellom likestilte venner. Dette kan også oversettes med vennskap.

"Eros". Dette er kjærlighet som involverer seksuell tiltrekning, eller kjærlighet til det vakre. Man elsker fordi den man elsker er elsk-verdig. Kanskje er det dette som mest samsvarer med hvordan vi vanligvis oppfatter dette ordet?

"Agape". Dette er en kjærlighet som elsker betingelsesløst og uten å vente noe igjen. Det kan kanskje tilsvare ordet nestekjærlighet, men det er sterkere. Agape er en kjærlighet som setter den andre høyere enn en selv, så langt at en er villig til å ofre seg selv for den en elsker. Ikke fordi den en elsker nødvendigvis fortjener det, men fordi en har valgt å elske.

Det er agape som vanligvis oversettes med kjærlighet/elske i Bibelen. Gud møter oss med agape. Derfor skal også den som tar imot hans kjærlighet og tror på Jesus som han har sendt, møte andre mennesker med agape. Det handler ikke om passiv likegyldighet – å la folk gjøre som de vil, men aktivt velge å gjøre godt mot andre uansett hvordan andre møter oss. Slik ønsker Gud å forvandle verden – menneske for menneske. 

-------------------------------------------------------------- 

Hva betyr en ring?
Av Ingun Stokstad Barane (oktober-15)   

Det er mange kristne symboler som vi ikke tenker så mye over. Vi ser dem, men tenker ikke at de kan bety noe for vår kristne tro. For eksempel en ring,- hva har en ring eller en sirkel med vår tro å gjøre??  

En ring har ingen begynnelse og ingen slutt. Den er faktisk et symbol på noe evig, noe som ikke starter eller slutter. 

I begravelser er det vanlig å legge en krans av flotte blomster ved kista som en siste hilsen. En krans er jo en ring, en sirkel. Bårekransen ved en kiste kan derfor minne oss om håpet vi har, at selv om livet her på jorda har tatt slutt for en av våre kjære, har Jesus åpnet en veg for oss inn i evigheten gjennom å dø og stå opp igjen. Han lever i dag. Han er ikke bundet av tid og sted. For Han er hos Gud, den evige. Og vi skal få tro på vår egen oppstandelse til et evig liv hos Gud. 

Jesus sier: i Joh 11,25-26: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.  

Evighetsringen finner vi også igjen i kirkene våre, nemlig i alterringen. Men, alterringen er jo en halv ring, tenker kanskje du. Ja, den halve ringen er også et symbol. Et sterkt symbol på at når vi kneler til nattverd, er den andre usynlige halve delen av ringen i evigheten. Der kneler de som har gått foran. 

Slik blir nattverden ved den halve evighetsringen et sterkt bilde på et fellesskapsmåltid uavhengig av tid og sted. Et felleskapsmåltid som peker fram mot det store gjestebudet Jesus inviterer oss til i himmelen, i evigheten. 

I himmelen skal alle få sitte rundt samme bord og spise seg mette. Både små og store, av alle nasjoner og tungemål. Vi er allerede med når vi kneler ved nattverdsbordet, men ennå ikke fullt og helt.  

En ring kan minne oss om evigheten, om himmelen. En ring kan symbolisere håp og trøst. En dag skal ringen sluttes. En dag skal vi få se den evige Gud ansikt til ansikt.

---------------------------------

La deg forvandle 
Av Martin Kolstad
(oktober-15) 

William J.Stuntz, en jusprofessor ved universitetet i Virginia, har en fascinerende observasjon om lover. I følge hans beregninger har de hyppigste tilfeller av lovbrudd begått av vanlige borgere å gjøre med skattesnyteri, selv om lovteksten spesifiserer lovens intensjon i nøyaktig detalj. Uansett hvor mange tusen sider det trengs for å utbrodere bestemmelsene i skatteloven, leter skattebetalere med lys og lykte etter smutthull. Stuntz sier: «Det minner litt om et barn som får forbud mot å kaste ball inne i huset og går over til å kaste hockeypucker i stedet (og som alle foreldre vet; når barnet blir oppdaget, sier det straks: ‘Men du sa at jeg ikke skulle kaste BALL inne i huset!’)» 

På den andre siden bemerker Stuntz at familien, den settingen som muligens er minst underlagt juridiske forordninger, har en tendens til å inspirere til stikk motsatt adferd, nemlig en genuin altruisme, offervillig kjærlighet og uselviskhet. En mor eller far med influensa og en toåring rundt beina, vet godt hva som menes med selvoppofrelse. «Loven lærer oss mange ting,» konkluderer Stuntz, «men det viktigste den lærer bort, er hvor den har sine grenser, hva den ikke kan gjøre. Der loven vakler overtar kjærligheten.» 

I Det Gamle Testamente står det mange bud som regulerer hvordan mennesker skal være mot hverandre – og mange fortellinger om at menneskene ikke levde etter dem. Jesus kom ikke for å gi oss mange nye bud. Istedenfor forvandler han mennesker innenfra. Så det gode blir mer naturlig. Så det å bry seg om andre blir mer attraktivt enn å være seg selv nok. Det er ofte ikke en endring som skjer over natten, men når vi inviterer ham inn i livet vårt og hverdagen vår, så begynner han sakte men sikkert å forvandle vårt liv. Vil du la deg forvandle?