Eigersund Kirkelige Fellesråd

Trosopplæring - voksne

Aktiviteter

Trosopplæring for voksne  

fred l klungland.jpg

"Ordet Lyder Fra Fred"
jan.-14 - mai-15 

Fred Lyder Klungland, seniorprest Dalane

 

 

Hvor lenge varer pinsen?
(mai-15)
 

I dag er det 6. pinsedag. Vi har startet på pinsetiden, den lengste perioden i kirkeåret. Hvor lenge varer pinsen? 

Kirkeåret er delt etter de tre høytidene, jul, påske og pinse. Pinsehøytiden er den tredje store festen i kirkeåret. Det er festen for Guds Ånd, for Guds usynlige nærvær hos oss. Den hellige ånd opplyser oss om hvem Jesus er og kaller oss til å gå med Ham gjennom livet.                                     

 Tiden etter pinse er tiden for det vanlige, det enkle, det vanskelige, det eviggrønne livet. Det er tiden da den treenige Gud er midt iblant oss. Det er tiden for Guds kirke på jord. Pinsetiden handler om kristen tro, om å leve som kristen i kirken og i verden. 

Pinsetiden varer ut kirkeåret, dvs. til advent. Treenighetstiden er det offisielle navnet. Den liturgiske fargen er grønn og understreker pinsetidens karakter av vekst og modning.

 Noen kaller denne tiden for «det festløse halvår». Et praktisk navn, men ikke særlig inspirerende. Veksthalvåret og oppgavenes halvår er bedre navn. Vi får spennende og utfordrende oppgaver til å vokse på. Guds rike skal vokse. Det skal spire og gro. Vi skal få være med å så, vanne, luke, og glede oss over vekst, blomstring og frukt. Det er Gud som sørger for resultatet. Vi er heldige og privilegerte. 

Det passer utmerket godt at 1. søndag etter pinse, som nå heter Treenighetssøndag, minner oss om dåps – og misjonsbefalingen. Jesus sa: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28, 18–20) 

Ånden er bevegelse, usynlig, men med synlige virkninger. «Hellig Ånd, vis oss Jesus, hans godhet og makt, at han lever nå og er her i dag!» (Salmeboken 539)                                                          

Jesus er han som kommer når han går. «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Hvor lenge varer pinsen?                         

 

                                                                                                                                                                                                                                                 

Hvor lenge varer påsken? 

(April-15) 

I dag er det 13. dag påske eller 13. dag i påsketiden. Påskefridagene er for lengst over. Påskegodt selges for halv pris. Sommerskoene er kommet på bilen. «Vel overstått påske,» sier vi til hverandre.  Påskehøytiden er over, men hvor lenge varer påsken?

Gjelder det ikke lenger, det som skjedde med Jesus i påsken? Går Jesu fullbrakte verk ut på dato?

Hva skjedde med Jesus i påsken? Paulus sammenfatter det hele i tre punkter: Kristus døde for våre synder. Han ble begravet. Han sto opp den tredje dagen. Alt skjedde etter skriftene. Så viste han seg for flere hundre (1 Kor 15). Det har skjedd noe avgjørende. Tankene går tilbake, men også fremover. Gud er en forsonet Gud. Dødens makt er brutt, og Jesus lever! Påske er en ny tid med fremtid og håp.

Kvinnene kom til graven påskemorgen for å se til den. De ble møtt av en engel som sa: «Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» (Matt 28, 6). Han var ikke der i graven. Hvor er han da? Han er her.

Kristus er oppstanden! Alltid! Påsketiden er i kirkeåret frem til Kristi himmelfartsdag, men hver søndag er Herrens oppstandelsesdag. Påskebudskapet er nå.

Også i påsketiden er hverdagen her med sine utfordringer, sine krav, sin sorg og gru. For disiplene og deres venner var det ikke en lett tid. De skiftet mellom tro og tvil, mellom håp og frykt. For noen kan livet være så tungt og vanskelig at de gir opp å takle det. «Kristus, du lever og står ved vår side her hvor vi rammes av jordlivets slag.» (Svein Ellingsen).                  

Vi kan bruke denne tiden til å la oppstandelsesbudskapet synke ned i oss, feste seg og bli en del av oss. Det er en gledestid fordi Jesus vant ved oppstandelsen fra de døde, fordi døden aldri mer kan eller skal ha siste ordet. 

Hvor lenge varer påsken?


Da solen gikk opp
(mars-15)

Forrige fredag var det solformørkelse. En begivenhet som opptok mange mennesker. 

Vi er opptatt av lys og mørke. Juledag leser vi i Den gode boken: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh 1, 5). Påskehøytiden handler også om mørke og lys.

Jesus henger på korset. Da skjer det: Solen ble formørket. Mellom den sjette og niende timen (kl. 12 - 15) ble det mørkt over hele landet. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27, 46).

Forlatt av Gud? Da er alt mørkt. Noen ganger kjenner vi det slik. Skuffelser, vanskeligheter tårner seg opp. Livet vender uværssiden mot oss. Hvis vi er forlatt av Gud, da er vi i den verste hengemyr noe menneske kan komme i. Det er bare en som har vært virkelig forlatt av Gud. Det er han som hang på korset for at vi skulle slippe å være det noensinne.

Etter mørket kom lyset. Like før Jesus døde sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.» (Joh 19, 30). Jesus hadde nådd sitt mål og kunne si: Det er fullbrakt! Det var ikke mer å gjøre. Nå ville Gud selv sette sitt godkjenningsstempel ved å reise Jesus opp fra de døde.

Alt er fullført – fra Jesu side. Vi bygger på en frelse som er komplett og fullstendig. 

En kristen har ikke alltid ro over alle følelser. Troen gir ikke svar på alle mysterier. Men det største mysteriet av alt er fullbrakt, fullført og ferdig. Denne seierrike, ufattelige hendelsen  uttrykker kjernen i det kristne evangeliet. Jesus gjorde alt som måtte til for å forsone Gud og oss.

Da solen gikk opp påskemorgen, kom kvinnene til Jesu grav og så at steinen foran graven var rullet bort.

Påskeformørkelsen langfredag blir til oppstandelseslys påskemorgen. Lys påske!         

 

Åpenbaring
(febr.-15) 
 

Vi er midt i åpenbaringstiden i kirkeåret. De fleste av oss har få åpenbaringer. Vi lengter etter gode og store opplevelser.

Jesu virke startet med en åpenbaring under en åpen himmel. Etter at Jesus var døpt, lød det en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» (Matt 3, 17). Slik ble det åpenbart hvem Jesus var, og han kunne begynne sin tjeneste. 

Vi står foran to særpregede søndager i åpenbaringstiden. Søndag er det Såmannssøndag. Søndagen for Gudsordet og for såmannen som gikk ut for å så. Egentlig er det naturlig: I åpenbaringstiden må det være en søndag for Ordet, det som formidler åpenbaringen. Uten Ordet kan ingen høre evangeliet, og tro. Ordet er som et under. Det er ikke bare ord. Det er også en person: Han. 

Etter Såmannssøndag kommer Kristi forklarelsesdag. Dagen da åpenbaringen topper seg. Jesus tok med seg Peter, Johannes og Jakob opp i fjellet for å be. De var alene. Røsten fra skyen lød: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» (Matt 17, 5). Lytt til det han sier, og gjør etter det! Et møte med Jesus forandrer alt. Vi er ofte rådville, usikre og redde. Vi kan ta Ordet til oss, grunne på det og få trøst av det. 

Det var godt å være oppe på fjellet. De tre disiplene ville bosette seg der slik at de kunne være der lenge. Det varte ikke lenge før de var tilbake i hverdagen igjen. Slik er det med oss også. De store opplevelsene med Gud varer ikke alltid så lenge. Da er det godt at Jesus gikk med disiplene ned av fjellet. Inn i hverdagen. 

«Jesus, du har bragt Guds rike nær i ord og sakrament!» Det er arbeidsredskaper som Gud bruker i sin tjeneste for og med mennesker.                                                           

Åpenbaring er ikke å se alt, men å se nok. Det er å se Ham, Jesus Kristus, slik han var og er.


Trygg uvisshet
(januar-15)  

«Godt nytt år!», sier vi til hverandre ved årsskiftet. Nå begynner hverdagene igjen. Jo da, enda står juletreet pyntet i mange stuer, men fridagene og festdagene er slutt. Vi har fått et nytt år å se frem mot, glede oss til – kanskje grue for? Vi vet hva 2014 brakte, men vi vet ikke hva 2015 vil bringe.                                                                                                                 

 Vi kan begynne i dag med å glede et menneske. I dag kan du hjelpe en annen. I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til. Hvis vi lever etter det i det nye året, vil det bli et godt år. Skal vi prøve?  

Gud sier: «Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.» (Jer 33, 3). Er det ikke spennende? Gud, vår himmelske Far, vil svare på våre bønner med store og ufattelige ting. «Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.» (Klag 3, 26). Han er der i morgen. Bruk søndager til å oppsøke ham i hans hus, og hverdager til å følge hans eksempel.  

Et årsskifte er takke - og tenketid. Se litt ettertenksomt bakover. Gjøre seg gode tanker om det som kan bli. Det gode begynner ofte med den gode tanke. Mennesker er i stand til å tenke uendelig mye godt og sette det i verk. 

Også det gode Gud gjør begynner med hans gode tanker. Til forskjell fra oss er han i stand til å gjennomføre alt han tenker. Hos ham er det ingen hindring mellom tanke og handling. 

Det gir nytt mot å høre hva han tenker, selv før han setter det i verk: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29, 11). Det er lov å tale med en kjent Gud om en ukjent fremtid. Den som ser i riktig retning kan trygt gå videre. Velsignet nytt år! 

 

Fra motløshet til lovsang
(desember-14) 
 

I skrivende stund synges salmer på fjernsynet. Dirigenter, sangere og musikere er konsentrerte for å yte sitt beste. De synger, smiler og er glade. Nå er ingen salmer ukjente lenger. Alle 899 er i løpet av 60 timer sunget minutt for minutt på TV. 

Salmehelga er kanskje det mest oppbyggelige som har vært vist på skjermen? Salmer berører oss. Salmeboka er etter Bibelen den boka som gir oss mest trosopplæring og troserfaring. Riktignok kom jul, påske og pinse nærmere hverandre enn vi er vant til, men så flott det var å få sammenhengen. 

Helga var så fylt med salmer at vi nesten glemte to andre viktige begivenheter: Kirkens nyttår og advent. 

Jesus kom for å «rope ut et nådens år fra Herren» (Luk 4, 19). Et år med tilgivelse og ny kraft. Et år med framtid og håp. Han vil erstatte motløshet med lovsang. «Han roper ut et nådens år, vår nød ved ham en ende får, derfor av lengselsfulles tall, en gledesang ham møte skal.» 

Et møte med Ham som kom, som kommer og som skal komme igjen fører til at vi er sammen «minutt for minutt». 

Adventstiden begynner ikke 1. søndag i advent. Den begynte med profetene for lenge siden. Det var de som kom med løftene om han som skulle komme, han de ventet på – Messias. Det var han som kom den første kristne julen. Det er han som skal komme igjen. Når lysene tennes i adventsstaken kommer synet: «Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.» (Jes 9, 2). Så skjedde det: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh 1, 9). Det skjedde da tiden var inne (Gal 4,4). «Dette barn har himlen med, og jorden fylles med sang!»  

 

Fra bot til helgen
(oktober-14) 

Vi er i uken mellom to særpregede søndager i kirkeåret. Siste søndag i oktober er Bots– og bønnedag. Vi inviteres til å se tilbake på livet og levere en åndelig selvangivelse, ikke med ære, men på samvittighet. Første søndag i november er Allehelgensdag. Vi blir minnet om den store skare av troens menn og kvinner – helgener om du vil – som har nådd frem til saligheten hos Gud. Kanskje tennes det en lengsel hos oss om en gang å få ta Jesus ved hånden og bli ført inn i himlenes rike.

I dag er det Reformasjonsdagen. Martin Luther slo opp sine berømte setninger på slottskirkedøren i Wittenberg 31. oktober 1517. I den første setningen står det: «Da vår Herre og Mester, Jesus Kristus sa: Gjør bot etc., ville han at hele den kristnes liv skulle være bot.» Bot er ikke skippertak begrenset til en dag i året. Det gjelder hele kristenlivet. Likevel kan det være godt med en spesiell dag som understreker at bot er «Det salige liv.» Det å gjøre bot, å bøte, er å bli hel. Å gjøre bot er å angre sine feiltrinn, erkjenne og bekjenne sine synder. Så er det å ta imot og tro syndenes tilgivelse for Kristi skyld. Bot er til for å brukes slik at vi kan bli hele i forhold til Gud og mennesker. En god hjelp i å praktisere boten på, har vi i skriftemålet, det private og det alminnelige.

I spenningen «mellom Bededag og Allehelgen lever hvert menneske som for alvor har hørt Guds kall og vil bli frelst», (Smemo). Disse to dagene ved siden av hverandre i kirkens år, understreker en samtidighet som gjelder i hvert troende menneskes liv: Rettferdig synder og hvitkledd helgen.

Til deg som har vært på Botens – og bønnens dag lyder det: «Salig er du….» Du er på vei til Allehelgensdag i Det gode landet.

 

Ser du våren i høsten?
(september-14) 
 

I skrivende stund skinner solen fra skyfri himmel. Sensommeren er ekstra fin og varm i år. Likevel vet vi at nå er det like før høsten setter inn for fullt. Sommeren kan være intens og spennende, men høsten setter andre følelser i gang. Klangene blir stillere og dypere. Fargene blir varmere. Høsten har vemodet i seg, men er også god, med stillhet og ettertanke. 

Høsten har både livet og døden i seg. Den svarte jorden skjuler en hemmelighet: Nede i jorden ligger det frø. Livet ligger der midt iblant alt som dør! Naturen skifter fra sommer til høst. Livet skifter fra sommer til høst. Det skaper følelsen av at vi er ved veis ende og ikke har mer å se fram til. 

Ikke bare i naturen, men også i menneskelivet er det fastsatt en høst. «Også for deg, Juda, er det fastsatt en høst.» (Hos 6,11). Det fyller oss med blandede følelser. Har vi noe godt og lyst å se framover til? Jesus sier: «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.» (Joh 5, 24). At bladene gulner og faller er ikke det siste! Livet ligger skjult mens naturen sover. Da kan vi snakke om livsglede i høstmørket! «Fra døden til livet!»  

Jeg har noe godt i vente. Det gir meg styrke til å holde ut. «Visst skal våren komme.» La sommeren visne, la høsten komme, den kan ikke drepe et levende frø. Håpet gjør at kristenlivet har retning. Her dør vi, men en dag skal jeg holde opp å dø. Jeg skal ikke dø, men leve. Vi tror at vi skal holde opp å leve på den siste dagen, men nei, da skal vi holde opp å dø. Høsten er ikke det siste. Døden er ikke det siste. Ser du våren i høsten?  «For ser du ei våren i høsten, er livet ditt fattig og armt.» (Ivar Ruud). Det er lov å tale med en kjent Gud om en ukjent framtid. 

 

En sommer er over
(august-14)


«En sommer er Over», synger Benny Borg. Jeg hører til dem som holder fast på sommeren så lenge som mulig. Derfor er det tidlig å si at sommeren er over 29. august. Det kan enda bli fine og varme dager. Årstidene skifter. Etter sommer kommer høst, så vinter og vår før det blir sommer igjen. Nå er det dag. Om noen timer er det natt. Så blir det dag igjen. Hvem har gjort det slik? Svaret er Gud.

«Din er dagen, og din er natten, du satte himmellysene og solen på plass. Du fastsatte alle grenser på jorden, sommer og vinter er det du som har skapt.» (Salme 74,16–17). Døgnets rytme og årstidenes skiftning er en del av Guds kretsløp. 

«En sommer er over, men minnene består.» Hva har du fått ut av sommeren? Kanskje et sommersvermeri? Eller sommeren har vært vanskelig og vond. Døden tar ikke sommerferie. Sommeren er en god tid for mange, men ikke for alle. «Min livssaft svant som i sommerens hete,» sier David. (Salme 32,4b). Han hadde det ikke bra. Han hadde gjort galt mot Gud og mennesker. David hadde syndet. Det er ikke bra. David hadde ingen god sommer. Så skjedde det noe som forandret David og situasjonen grunnleggende. «Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.» (Salme 32,5). 

Sommeren er ikke riktig over enda. Det er mulig å bruke den slik at en kan se framover til høsten med forventning og glede. Kanskje har du fått noe positivt ut av sommeren som du ønsker å dele med andre? Mange vil glede seg om du tar med deg noe godt fra sommerens stevne – og fellesskapsopplevelser inn i menigheten. På Herrens dag i Herrens hus, om Herrens ord og sakrament. Velkommen til å være der når sommeren er over.
 

Vårens vakreste virkelighet
(mai-14) 

Det er tid for konfirmasjon. Vårens vakreste eventyr, er konfirmasjon kalt. Noen konfirmantforeldre vil nok også mene at konfirmasjon er vårens dyreste eventyr. Det er et vakkert syn å se de unge i hvitkledde kapper komme inn i kirken og gå i prosesjon   opp kirkegulvet. Det er gripende når konfirmanten kneler ned ved alterringen og blir bedt for. Da kommer det gjerne en tåre eller to i øyekroken til far og mor. Konfirmasjon er en høytidsdag i hjem og menighet. Det er en merkedag for konfirmantene. De er spente, full av forventning til dagen og livet. Konfirmasjon er ingen ny oppfinnelse. I Norge har vi hatt konfirmasjon i 278 år (fra 1736). Konfirmantundervisningen var begynnelsen på skolegangen i landet vårt. Gjennom konfirmasjonsundervisningen ble analfabetismen

Utryddet i folket. Mye har skjedd siden da. Men noe står fast: Grunnen til at vi fremdeles har konfirmasjonsundervisning er Jesu siste ord til disiplene: Døp og lær! Dåp og opplæring hører sammen. Vi må leve i dåpen for å få nytte av den. Konfirmasjon bygger på dåpen. Meningen er at det livet Gud har gitt oss i dåpen skal vokse. Denne veksten skjer blant annet gjennom konfirmasjonsundervisningen. 

Dåpen er ikke et punkt, men en linje, et livsprogram. Den er en oppfølging av Jesu ord i dåpsbefalingen. Den er en hjelp til livet. Å gå med Jesus gjennom livet, er den gode veien. Dåpen er Guds måte å si velkommen inn i Guds rike. I konfirmasjonen bekrefter Gud

sitt løfte. I den gode boka leser vi: «Jeg, jeg er Herren, det finnes ingen annen frelser enn jeg.» ( Jes 43,11). Herren alene er Gud og frelser. Gud er til og han vil «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» (Apg 17, 28). I denne virkelighet skal konfirmanten gå videre. «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» (Fil 1,6). God konfirmasjon i hjem og menighet!


Gullrekka
(april-14) 

Er du klar for "gullrekka"? Palmesøndag – Skjærtorsdag – Langfredag - Påskedag. 

Vi er ved inngangen til den stille uke. Den stille uke er tiden fra palmesøndag og frem til påskeaften. Den kalles den stille uke fordi det er en tid til ettertanke. Det er en god tid for å feste blikket på sider av Jesus som kommer frem hver enkelt dag gjennom påsken.

Palmesøndag: Jesu inntog i Jerusalem til taktfaste hosiannarop.
Skjærtorsdag: Jesu siste måltid med vennene sine.
Langfredag: Guds frelseshandling skjer dyptgripende og dramatisk.
Påskedag: Seier over døden. 

Det er en dirrende nerve og veldig spenn i begivenhetene denne uken. Det som skjedde er skjellsettende, helt fundamentalt i kristentro og –liv. Profeti og oppfylling går hånd i hånd.

Påsken er en av de fineste tidene på året. Påsken er så rik på kontraster. Det er som om naturens stadige veksling mellom vinter og vår i denne tiden vil understreke påskens drama fra død til liv. 

Påsken er en gyllen anledning for deg som trenger et nytt møte med Jesus, for det er han det handler om. – Ikke bare om det som skjedde for 2000 år siden, midt i vår historie. – Men her, i dag, når vi leser og lytter, kommer Jesus nær oss. Budskapet er for hver enkelt, og for akkurat deg. 

Jesus sto opp med Guddoms makt og velde. Han brakte oppstandelsens krefter inn i vår verden. Påskedag står der som en åpen dør inn til vår oppstandelse og det evige liv. I døren står Jesus Kristus, den oppstandne, og vinker oss frem til seg. Han kaster stråler av kjærlighet fra den kommende verden til oss, og videre gjennom oss og ut til alle han vil favne og frelse inn til Gud.

La ikke påsken gå deg forbi. Det er mulig å få se Jesus i påsken. Velkommen til å få med deg gullrekka i påskens gudstjenester.


Den synlige Gud
(februar-14)  

Har du hatt noen åpenbaring i det siste? Noe som var skjult, men nå er blitt klart? Noe du ser tydeligere? Noe du vil takke for eller skal gjøre? Det er godt med klarsyn. 

Denne tiden i kirkeåret heter Åpenbaringstiden. Det er julens ettertid, som varer til Askeonsdag. Det er åpenbaringen av Guds herlighet gjennom Jesus Kristus som på ulike måter møter oss gjennom bibeltekstene. Det er sus over disse tekstene. Vi ser mer og mer av Jesus, hvem han er og hva hans oppgave er. 

I åpenbaringstiden får Gud et ansikt. Den Gud vi ikke forstår, den Gud som skjuler seg, det er den samme Gud som viser sitt ansikt i Jesus. Gud som intet menneske kan se, er likevel blitt synlig. Når vi feirer gudstjeneste, samles til fellesskap om ord og sakrament, søker vi Gud. Vi vet fortsatt ikke alt om Gud, kanskje vet vi veldig lite. Men vi vet nok; i Jesus er Gud blitt tilstrekkelig synlig. For den som ser Jesus, ser Gud. 

Noen får store åpenbaringer. Formannskapet i disippelflokken var en gang med Jesus på et høyt fjell. Der ble Jesu herlighet åpenbart for dem. Det var spesielt. Opplever vi slike åpenbaringer, skal vi glede oss over det og takke for dem. Det meste av tiden lever vi i låglandet. Her er det tusenvis av Guds smååpenbaringer. Det gir tro og styrke å se spor av Gud i hverdagen.  

I Bibelen blir det åpenbart for oss at Gud er ikke bare glad i oss som leser Dalane Tidende. Han er glad i alle mennesker, barn, voksne og eldre, samme hvor de bor, hvordan de går kledd eller hvilket språk de taler. 

En viktig åpenbaring er denne: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apg. 4, 12). 

«Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid.» (5 Mos 29, 29).


Hvor lenge varer julen?
(januar-14) 

Godt nytt år! I dag er det 10. dag jul. Hvor lenge varer julen? Søndag mellom jul og nyttår heter nå «Romjulssøndag». Fram til 2010 var navnet «Søndag etter jul». Når slutter julen?

Noen mener at julen er slutt når det nye året begynner. Andre snakker om 13. dag jul eller om en strekker det langt, 20. dag jul. I visen heter det at «Jula varer helt til påske». Jo, jeg har vært med og gått rundt juletreet hos tante i finstua Skjærtorsdag, men det må vel være å strekke julen i lengste laget? Hvor lenge varer julen?

En kjent og kjær julesang for mange er «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom. Der samles mine tanker….» «Jesu føderom», stall og krybbe, forbinder vi med noen dager i slutten av desember, men «alltid»? Er det bare juledagene mine tanker kretser om Jesus?

Nei, jeg tenker på ham vel så mye resten av året. Hvorfor han kom som et lite barn og hva det betyr for meg.

«Mitt hjerte alltid vanker» når jeg døper et lite barn. Jesus kom som et lite barn. Han vet hva det vil si å være barn og å vokse opp.

«Mitt hjerte alltid vanker» når jeg deler ut eller selv mottar nattverd. Da minnes jeg Jesus. Han som gikk veien «fra krybben til korset». Han som døde og oppsto for meg. Han som åpnet «porten til himlen for meg».

«Mitt hjerte alltid vanker» hver gang jeg lovsynger og tilber Jesus, alene eller sammen med andre. Da åpner mitt hjerte seg for Jesus på en god og nær måte.

Dette «alltid» skjer også når jeg leser min Bibel og lar Guds Ord gi næring til min tro på Jesus.

«Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1, 14). Hvor lenge varer julen?